bergens skog- og træplantningsselskap

Oppsummering av dugnadsåret 2008.

Fjordårets dugnadssesong ble avsluttet med vår stilige 10 års jubileumsfest i Løekjelleren, den 29. november med 43 opplagte dugnadskarer og innbudte gjester. God mat, fin stemning, flotte taler, og en toastmaster i kjempeform, brakte festen vel i havn, og gav oss alle et fint minne. At til og med ordfører Gunnar Bakke beæret oss med et besøk, var jo ekstra hyggelig. Nevnes bør selvsagt også at det var vår egen Erik som sto for både matlagingen og for den gode ledelse av festen.

Allerede den 5/12 var det på an igjen med neste sesongs første dugnad. Både i 2006 og i 2007 har Dugnadsgjengen hatt aktivitet gjennom alle årets 12 måneder. I vintermånedene med noe redusert aktivitet, d.v.s. at vi de fleste uker i perioden kun har arbeidet en ukedag.
Arbeidet denne første dag i den nye dugnadssesongen, foregikk fra toppen av Kamveien og ned mot Skansemyren. Her hadde Selskapets ansatte tidligere felt en del trær, og vår jobb var å foreta opprydding og finrensing langs veien, som Jørgen selvsagt ville ha i presentabel stand til jul.
Langs lysløypen, i området ved Åsebu, hadde på samme måte Selskapets ansatte drevet med skogsrydding og tynning. Disse trær ble fliset opp i dunger langs løypetraseen, og Dugnadsgjengen sørget for at massene med flis ble spredd utover langs løypen. Dette gir løypen en ypperlig bunn, til glede for brukere både på sommer og vinterføre. Tilbakemeldingene på dette arbeid er mange og hyggelige.

Så er vi i januar måned, og allerede den 9. arrangerte vi vårt nå så tradisjonsrike mesterskap i kurrong.  Det gikk av stabelen i Løekjelleren med 26 mann på startstreken.
Der utspilte seg harde og lange kamper, ikke uten dramatikk og heftige diskusjoner omkring motspillers triks og tøyning av reglementet. Men, som seg hør og bør, fikk vi tilslutt  verdige vinnere i de to klassene. Leif gikk til topps i ”Fiaskoklassen” etter en hard dyst i finalen mot Wollert. I ”Eliteklassen” var det Kalle som tilslutt fikk er etterlengtet seier over fjorårsvinner Svein. Vandrepokalene ble under stor applaus overrakt de to stolt vinnere. Deretter ble det kaffe og vafler på Løen.
Dagen etter inviterte vi til kurrongmesterskap for våre kolleger på Smøråsen.  Og Smøråsgjengen fant raskt tilbake til gamle kunstner. Mester ble kåret og vandrepokal utdelt, og jubelen sto i taket. Så var det klart for kveldens clou. Smøråsgjengens mester i en superfinale mot vår mester. Det ble en uhyre gjevn kamp som vår Kalle tilslutt dro i land.
Han fikk da æren av å bære tittelen: ”Stormester i Kurrong av de Bergenske Fjelle”.
Tilføyes må selvsagt at Christian hadde gått til anskaffelse av en ekte lirekasse, med apekatt!
Han møtte i Løen i god tid, for å installere instrumentet og spesielt for å få tid til øvelse før premieren. Og da deltakerne ankom Løen, ble de møtt av liflige og lystige toner fra en smilende lirekassetraktør. Et populært innslag, og vi regner med å få høre mer fra kunstneren og hans instrument ved neste kurrongmesterskap!


Videre i januar hadde Dugnadsgjengen en del ”hjemmearbeid”  som også skulle gjøres. Vi kaller det hjemmearbeid når vi jobber på Sagen med vedlikeholdsarbeid.
I Løen hadde man lenge savnet et bedre lys i området over komfyren. Dette ble løst ved at vår elektriker Geir, monterte 3 spotter diskret bak en bjelke.  Deretter fikk Løen montert en ny stilig utelampe og lys i inngangspartiets bislag.
På loftet i våningshuset ble arbeidet med å lage en del hyller startet. I Skogselskapet, som alle andre steder, finnes der en masse saker og ting som nå har fått sin faste plass. Ingen lettvinte Ikea løsninger ble tatt i bruk. Her var det materialer fra egen sag som ble benyttet, og både hyller og to skap ble satt opp. Spesielt var vi selvsagt ivrige på å få opp et skap til vårt eget bruk. Her har nå vår utnevnte skreddermester Tore, pent og pyntelig fått på plass vårt arbeidstøy, T-skjorter og caps. Innelåst.
I Løekjelleren jobbet en del mann med å skifte skaft på diverse redskaper, som spader og lignende. Det knekkes selvsagt en del skaft i løpet av sesongen, når dugnadsfolket tar de tunge tak. (les Bjørn K.)
Andre fant seg en plass i sagbygningens kjeller for å ordne opp i alle våre malersaker.
Dette må være i orden til både innendørs og utendørs bruk.
Aktiviteten utendørs i januar var også stor. Fra Storevannet og frem til Åsebu drev 15 mann på med grøfterens over flere økter. I tillegg hadde ”ElvePeren” flere turer i samme området og i samme ærend, i ensom majestet.
Sagtomten på Fløien trengte en opprydning, og det ble også utført på denne tid.

Hestebergveien trenger stadig grøfterensing. Løv og grener i store mengder må fjernes, hvilket Hankaen og co. sørger for å holde kontroll på. Veiene på Fløyen har mange vannløp i form av førsteklasses, fagmessig oppmurte veiter under veiene. Men spesielt i Hestebergveien kan det ofte være en vanskelig jobb både å finne disse veiter, og deretter å stake dem opp.

I februar fikk vi en litt spesiell jobb å utføre. Jørgens vedprodusenter var kommet noe på etterskudd med sin produksjon av ved i sekker. På sagtomten på Fløyen lå store stabler med kløvd ved, som det selvsagt var meningen skulle i sekker.
Denne utfordringen tok vi. Til sammen pakket vi 496 sekker med ved. Vi var godt med mannskap, så mange at ikke alle fikk plass rundt vedhaugene. Disse tok da fatt på en del ryding av trær og busker i området rundt sagplassen.
Utenfor sagplassen, ved veien, ble satt opp skilt at veden var til salgs i våt tilstand.  Ifølge Jørgen rant veden vekk på kort tid, og salgsplakaten måtte fjernes fra veikanten, der den hadde gjort en god jobb for Selskapet.
Vi var også senere med på utkjøring av ved til kjøpere som ikke selv kunne hente veden.

Bedriftsbesøk på den nye brannstasjonen.
Den 8. februar var 23 forventningsfulle mann møtt frem utenfor Bergen Hovedbrannstasjon for å få en omvisning. Ifølge Brannsjef Helge Eidsnes var det ett halvt års ventetid på ledig plass for omvisninger, men Dugnadsgjengen fant han selvsagt en plass til på ønsket tidspunkt.
Omvisningen ble foretatt av Torstein Hille, og hele stasjonen ble vist og beundret. Topp moderne og funksjonell. Etter endt omvisning gav Hille oss en verbal gjennomgang av organisasjonens oppbygging ledsaget av bilder. Den gamle Brannsjef  Einar Gjessing, hadde vi også fått med oss, og han tok for seg brannvesenets historie fra ca. 1920 og frem til den gamle Hovedstasjonens siste dager. Vi sluttet oss til hans store drøm, om å få den gamle Hovedstasjon som et fremtidig brannmuseum.

Gjengen vår er selvsagt også i besittelse av spesialister på reparasjon av rør og tregjerder. Disse gjerdene, langs en rekke veier på Fløyen, får ofte hard medfart.
I  Blåmansveien ned mot Skansemyren var det et tregjerde som fikk en etterlengtet reparasjon. Andre steder er det rørgjerdene som trenger en reparasjon. Dette gjøres oftest på den måte at mens gjengens hovedstyrke jobber et sted, frakter Hankabilen rørleggerne (Hans og Kalle) med de nødvendige materialer og verktøy, frem til rørgjengens arbeidssted. Raskt og effektivt, takket vår mobilitet med egen Hanka og Hankabil!
I ovennevnte tilfelle befant hovedstyrken seg på Fløisletten. Her var det tidligere satt opp en liten hytte med mange trollfigurer inni, som barn kunne kikke på via lavt plasserte vinduer.
Denne hytte ble beiset. Rundt hytten ble det drenert, lagt duk, og fylt på med grus i ca. en meters bredde. På denne måte fikk vi laget et tørt område rundt hytten for de mange glade små kikkere.
I slutten av februar, begynnelsen av mars, ble det jobbet på Sagen og i nærområdet rundt.
Arbeidet med den nye plattingen i bakken mellom Løen og sagbygningen ble startet. Planering og grusing ble foretatt. Likeledes ble arbeidet med muren langs Løen nesten ferdiggjort. Mye arbeid ble gjort med grøftene i Fosswinchels Alle`. Vann fra oppsiden av alleen ble ledet bedre ned i grøftene, og i alleens nedre ende ble det opprinnelige utløp gjenfunnet i muren som vender mot nord. Finneren var selvsagt Peren. (ElvePeren)
Han har ikke fått noen finnerlønn, men derimot tillatelse til å sette ut ørret i grøften.

Nedenfor den vakre, solide tørrmuren som danner en halvsirkel, og hvor bysten av Fjellveiens far, Ole Irgens, troner oppå, var der i sin tid plantet eføy. Denne hadde nå totalt dekket muren, som kun var å se på svært små stykker. Denne ”kamuflasje” trengte absolutt ikke denne tørrmuren, og vi besluttet å fjerne all eføy. Det ble en større jobb enn hva vi hadde forestilt oss. Oppå muren måtte vi også fjerne en stor mengde jord som i tidens løp hadde bygget seg opp. Dette var god jord, som ble fraktet i tilhenger opp til Sagen og der deponert i skråningen nedenfor den nye plattingen på tunet.
En del busker ble også fjernet rundt bysten, slik at innsynet til Ole Irgens nå er som det var opprinnelig tenkt at det skulle være for alle forbipasserende i Fjellveien. Vi syntes resultatet ble meget bra. En fin mur har igjen kommet til syne. En flott byste av en enda flottere personlighet er lett skue oppe på muren. Vi er sikker på at han hadde likt det vi her har gjort.
Nevnes bør også at på en av de siste øktene vi hadde ved Ole Irgens bysten, ble det et forferdelig uvær. Det sluddet noe voldsomt og blåste opp mot kuling. Vi måtte avbryte arbeidet og søkte ly i våningshusets lune stue. Her ble det prat og historier resten av denne dagen.
 
Flaggstangen utenfor våningshuset var etter hvert blitt noe rusten, og trengte sårt til en oppussing. Denne observasjon ble gjort av Rikken og Wollerten, som begge i kor lenge hadde mast på at nå måtte noe gjøres!  Stangen er av den solide sorten, og tung som bly, slik at vi måtte samle våre sterkeste (og tyngste) karer for å få den lagt ned. Med kyndig dirigering av de to forannevnte, gikk nedleggingen bra, og skrapingen kunne starte umiddelbart. Fremdriften av den videre behandling tok av værmessige årsaker noe tid. Mønjing og grunning ble ikke overlatt til tilfeldighetene, og da stangen omsider hadde fått sine to strøk med hvitmaling, og spiret hadde fått sin gullmaling, kunne de to malermestrene igjen innkalle våre kraftkarer til reising av stangen.
Stangen ble så flott at vi besluttet å be Jørgen gå til anskaffelse av ny vimpel, samt et flagg til mer høytidelige anledninger!  Jørgen var enig!

En av våre dugnadskarer, som hadde vært en del borti skorsteiner og problemer rundt disse,
fikk i oppdrag av Jørgen å skaffe rede på hva som eventuelt kunne gjøres for å få skorsteinen i våningshuset reparert og godkjent for bruk. Likeledes hva dette ville koste.
Opplysninger ble innhentet hos brannvesenet, og deretter hos firma Fana Mur. Fra sistnevnte ble det gitt en pris på et eventuelt oppdrag. Så er det opp til styret å bestemme når dette skal prioriteres og utføres.

Skogselskapet hadde gitt anbud på produksjon av 23 store info tavler for Vannetaten i Bergen.
Mannskapssituasjonen i Selskapet ble uheldigvis noe endret etter at dette skjedde, og Jørgen ble i beit for folk til å utføre arbeidet.
Det hele ble imidlertid løst ved at Dugnadgjengens snekkeravdeling påtok seg det hele og fulle arbeid under ledelse av Geir, som både er vår sjefssnekker og sjefselektriker. I en periode fra 5/3 til 16/4 arbeidet der fra to til fire mann på dette prosjekt, 2 dager ukentlig, etter  at de på forhånd hadde studert arbeidstegningene.
Tavlen som senere kom opp ved innkjørselen til Sagen, er av samme modell, og ble laget av den samme gjengen. Denne tavle er imidlertid mindre enn dem som ble produsert for Vannetaten.

Arbeidet som tidligere var påbegynt med plattingen i bakken opp mot sagbygningen, fortsatte.
Vi klargjorde kanten på plattingen, slik at det dannet et fundament til muren som senere skulle settes opp. Arbeidet med den solide mur som ble bygget, ble overlatt til brødrene med kjempekreftene, Wilfred og Harald. På denne platting skal det settes benk og bord. Når så ikke har skjedd foreløpig, er det fordi hver gang en bord/benk er produsert, så har andre kjøpt den rett for nesen på oss! Penger i kassen, sier Jørgen!

I slutten av mars gikk vi løs på en jobb som Fløibanen hadde spurt om vi kunne ta. Hogstfeltet nord/øst for øvre stasjon skulle ryddes for en meget stor mengde med grangrener, store stammer etc. Vi startet øverst i skråningen, med å kaste alt nedover mot en flate. På økt nummer to i området startet vi også å brenne grenene, da det var vanskelig å få alt prekevert i terrenget på en måte som gjorde at det ikke ble synlig fra Fløibanens nye utsiktsplatting.
Tillatelse til brenningen var på forhånd avklart med Trond Amland i Fløibanen, samt hos brannvesenet. Likeledes var både BT og BA varslet om at det ville røke livlig fra Fløien.
Og det gjorde det også! Det vakte nok oppsikt i byen, og ble omtalt i BTs nettavis. Brenningen var effektiv og vi fortsatte med dette dagen etter, og ble nesten ferdig.
Hadde vi fått brent en økt til, så ville alt ha vært borte, men en misforståelse internt, innen Fløibanen, gjorde at vi ble stoppet. Derfor ligger resten av grenene der fremdeles.

Den 8.april var dagen da vi alle hadde innearbeid i Løen. 2100 Årsmeldinger og diverse giroer skulle pakkes i konvolutter for å sendes til Selskapets medlemmer. God organisering og nøyaktighet er viktig her, og etter mange års trening går det nå unna både raskt og nøyaktig. Det vi tidligere brukte 2 hele dager på, går nå unna på en halv dag.

Tidlig i april var vi i gang med å rense de 40 fuglekassene som er hengt opp rundt om på Fløien. I 22 kasser var der spor etter rede. Noen færre enn forrige år. En del kasser er ødelagt av hakkespett, naturlig nok.

Dette er forøvrig årstiden da vi gjør forskjellige mindre jobber på forskjellige steder. Både på Sagen og ute i terrenget.
Vi startet også en større ryddejobb langs stien vi tidligere hadde jobbet mye med, mellom Blåmansveien og Skomakerdiket. Likeledes utover Torrfjellet mot gapahuken der. I dette området hadde også Gunnar Opheim tidligere gjort en stor jobb (alene som han er) og en del etterarbeid fra hans arbeid ble utført.
Kloppene i området ble rehabilitert og noen steder utstyrt med antiskli-lister. I skråningen ned mot Skomakerdiket ble spesielt en av kloppene forbedret, blant annet ved at det ble lagt inn et par trappetrinn.
Arbeidet i området strakte seg over en god måneds arbeid, og ble utvidet helt ned til Skomakerdiket. Langs veien til diket ble det ryddet på begge sider, og spesielt mellom veien og vannet ble arbeidet godt synliggjort.
Utover i mai ryddet vi langs veien oppover fra Skomakerdiket mot Blåmansveien. Vi reparerte en stor veit under veien, i samarbeid med Yngve og Sigurd (fra de ansatte) som assisterte med traktor og gravemaskin.

I slutten av mai påtok vi oss et nytt ryddearbeid for Fløibanen. På utsiden av banetraseen var det flere dunger med kvist etter tidligere trefellinger som skulle fjernes. Likeledes en del store stammer etter tidligere felte trær, skulle vekk. Småtrær skulle ryddes og ”gjemmes” i terrenget.
Da terrenget er svært bratt, måtte et par av oss først foreta en inspeksjon av området, før vi ville avgjøre om jobben kunne utføres av Dugnadsgjengen.
Vi kom til at 6 mann av våre sprekeste skulle klare jobben. Den ble til dels ganske strabasiøs grunnet det bratte og ulendte terreng. Kvisthaugene ble omplassert og likeledes de store stammene, etter at de først var saget opp i bærbare stykker. Vi hadde hele tiden kommunikasjon med banefører, som til og med gjorde ekstra stopp, for at vi skulle kunne komme på banen og foreta besiktigelse av terrenget under arbeidets gang.
Mens våre 6 mann jobbet med dette, var resten av gjengen i sving med å male rørgjerdene i Fløisvingene.

I siste del av mai startet arbeidet med en bedre tilkomst opp til Fløivarden. Et vanskelig punkt for en del turgjengere, opp en skrent, fant vi ut burde få en tretrapp. Mål til vanger ble tatt og material til disse og til trinn ble båret frem. Vangene ble behørig boltet til fjellet, og etter hvert som dagene og våre økter skred frem, ble trappen til slutt et solid og sterkt byggverk som vi kan være bekjent av. Nedenfor tretrappen ble det lagt til rette trappetrinn av stein fra området.
Fra trappen og videre opp til varden gikk arbeidet fort unna. Toppunktet ble rensket for trær, slik at det nå er blitt et flott utsiktspunkt og et attraktivt turmål. Stien som går fra varden og videre nordover, ble ryddet helt til ende. En uke ut i juni var dette arbeid ferdig, og Dugnadsgjengen var klar for sommerferie. Men først var det sommertur til Børres hytte i Kjipeviken.

Sommeravslutningen i ”Paraplyen” Kjipeviken.
Turen fant sted den 10. juni i et ikke altfor fint vær. 28 mann hadde likevel funnet veien, og var klar til det forestående Dugnadsmesterskap i pilkast. Nå ja, klar og klar, fru Blom?  Etter hvert som mesterskapet skred frem, virket det ikke som om deltakerne hadde tatt i en pil siden forrige mesterskap. Men tross de nedslående resultater som ble prestert, fikk vi en verdig mester i Tore. Han tok ut akkurat det nødvendige for å gå til topps, i en konkurranse der arrangør forgjeves hadde lagt forholdene til rette for et rekordskred av personlige rekorder.
Vandrepokalen, som Robin hadde husket å ta med seg, ble høytidelig overrakt årets vinner.

Festen forløp ellers i de vante tradisjoner, med sang og høyrøstet prat og god mat i ”Paraplyen”, med Sylvia som vertinne og hovmester. Som et ekstra innslag hadde vi fått fatt i teksten som ”Slavekoret” synger i Verdis opera Nebukadnesar. På samme måte som arbeidsfolkene (slavene) som hadde bygget operaen i Oslo, sang Dugnadsgjengen (slavene på Fløien) denne samme sang, med bakgrunnshjelp av originalen på kassett. Fremførelsen var preget av ekte innlevelse, og virket sterkt på alle. Synd at det ikke ble gjort et opptak!

Vår sommertur gikk i år til Fjell festning og Nordsjøfartmuseet i Telavåg.
I leid buss drog 21 mann av gårde fra Busstasjonen den 17. juni retning Sotra og festningen.
Her ble vi guidet rundt i det enorme anlegget, bygget inne i fjellet. Et imponerende byggverk der kanonene i sin tid var blant Europas største. De ble heldigvis aldri ble benyttet til annet enn et par prøveskytinger.
Fra festningen busset vi videre til Nordsjøfartmuseet. Filmen om telavågtragedien var gripende og interessant.  Det flotte museumsanlegget fikk vi også sett oss omkring i før lunchen ble servert, og vi drog tilbake.

========================

Den 21. august startet vi høstsesongens dugnader.
Den første jobb ble å fordele flis utover et område i lysløypen. Flisen var lagt i dunger langs løypen, og ved hjelp av grafser, river, bøtter og trillebår, ble ca. 100 meter løype flislagt. Neste økt ble også benyttet til flislegging, nå på et annet sted i løypen. Her ble også ca. 100 meter dekket.
Samme dag ble også en sti frem til en nymontert benk ved ”Blåsesvingen”, duk- og gruslagt.

Vi gjorde en ryddegjobb i Nordre Kamvei, hvor de ansatte hadde brukt en motorkantklipper. Disse motorklipperne tar vekk det grøvste, men noe blir alltid stående igjen til Dugnadsgjengen!  Samme dag var en del av gjengen i ferd med å lage en klopp og en sti frem til enda en benk i Blåmansveien, like nedenfor veikrysset ved Halvdan Griegsvei. Her bygget vi også en trapp i stein, fra veien og ned til kloppen.

Så, den 28. august startet vi arbeidet med høstens storprosjekt.
Stien fra Blåmansveien mot Fjellhytten skulle vi gjøre bedre fremkommelig, og de mange bløte partier skulle klopplegges.
På forhånd hadde 4 mann fra gjengen sammen med Jørgen og Axel hatt en inspeksjonstur i området for å se hva som burde gjøres.
Så satte vi i gang. Store steiner til trapper, grus og pukk til stier, ble kjørt frem til Blåmansveien av Selskapets traktormannskaper. Kloppmaterialer hentet vi selv fra sagen på Fløyen hvor Axel sto og produserte og kappet materialer på bestilling fra oss. Axel har forøvrig utført mye dugnadsarbeid her på denne sagen gjennom hele sesongen, og av og til fikk han assistanse av en mann fra vår gjeng.
I tillegg til Hankabilen disponerte vi en av Selskapets biler i hele arbeidsperioden ved denne stibygging. Dette gjorde at vi kom raskt frem til arbeidsstedet. Fra Fløyen stablet de fleste seg inn i de to biler for å bli kjørt frem til Blåmansveien.
Første del av arbeidet var det flate partiet nærmest Blåmansveien, frem mot skrenten ned mot den første myr. To, tre mann gikk i gang med det vanskelige arbeid å bygge en trapp ned fra veien, samt lage et bredere elveløp for vannet som krysset stien like nedenfor, og der bygge en bro av stein.
Som underlag til kloppene lenger fremme, ble 4 store furuer felt, kvistet og delt opp i passende lengder for deretter å bli båret frem til klopp-snekkerne.
To lag a to mann var i sving med hver sine klopper, og det resterende mannskap hadde sin fulle hyre med å bære frem kloppmaterialer til byggmestrene, og grus og stein til stien mellom kloppene.
Vi var særdeles godt bemannet, ikke bare i denne startfase, men praktisk talt hele tiden under dette arbeid. Derfor kunne vi spre oss, og arbeide over en lengre strekk, for derved å gjøre arbeidet enda mer effektivt.
Noen arbeidet med rydding langs traseen. Oppkvisting av trær, og fjerning av busker og trær.  Der elven fra Blåmansvannet renner ut, og fortsetter sin ferd ned mot Svartediket,
går stien opp ett til tider glatt svaberg. To steinarbeidere (Arne og Harald) med både erfaring og innsikt, tok på seg å lage en steintrapp opp denne skrent. Store stein befant seg heldigvis like i nærheten, og disse ble buksert på plass og danner nå en ordentlig solid trapp.
Ukene vi arbeidet med dette prosjekt gikk fort unna, og den 1. oktober hadde vi vår siste økt
og kunne stolt si oss ferdige med stiarbeidet. De mange hyggelige tilbakemeldinger fra turgåere, sammen med det fine været, var med på å gjøre det hele dobbelt hyggelig.
De som tok den tyngste jobben under dette arbeid, var nok de mange bakkemannskaper som måtte slite på blytunge bøtter med grus, bortover den etter hvert lengre og lengre transportveien.  For at mannskapene ikke skulle bli altfor lange i armene, byttet de på ved
av og til å bære kloppmaterialer, som en god avveksling  innimellom bøttene med grus.
Totalt ble der bygget 11 klopper på strekningen. I tillegg ble et sted mellom  60 og 70 meter sti gruslagt på duk, og stedvis også steinsatt.
Av erfaring vi har gjort fra andre stier som er oppgradert på denne måte, ser vi at utbedringen fører til økt trafikk av turgåere. Dette gjør at en slitasje snart vil gjøre seg gjeldende, og vi må ut igjen i området for å reparere og forbedre.

I samme periode som ovenstående ble utført, var vi også i sving med en sti frem til to nye benker lengre oppe i Blåmansveien.
Likeledes var tre mann i arbeid med trapp og sti frem til en benk i Blåmansveien ved Revurtjernet. Trappearbeidet var krevende, og ble utført i stein.

Så var turen kommet til Fløisvingene.
Veien har lenge trengt en opprustning. Nå skulle den gruses, men uten skikkelige grøfter ville det vært et forgjeves arbeid. Derfor startet vi med bøyde rygger på toppen av svingene, og  holdt på nesten hele oktober måned ut. Store masser med jord og stein, løv og alt mulig annet rart ble lempet opp i veien. Så kom Yngve og Sigurd ( ansatte) med traktoren, og massene ble spadd fra veien opp i traktorens skuffe for bortkjøring.
Like viktig som å rense grøfter er det å spade vekk jord og grus som samler seg på  veiens ytterkant, langs og under rørgjerdene. Overflodsvann vil da lettere kunne renne vekk langs veiens ytterside før det får fortsette nedover veibanen og grave vekk grusen der. Samtidig blir gjerdestolpene klargjort for senere maling.
Nevnes må også at vi hadde 4 mann i arbeid med malerarbeid, og ca. 100 meter gjerde fikk et strøk på en tørr og fin høstdag.
Etter noen økter med graving, fikk vi så grus tilkjørt og begynte å dandere dette utover veien etter hvert som lassene ble kjørt frem. Men grusen tok dessverre slutt, og det samme gjorde pengene som skaffet grusen. Så selv om grøftene nå er gullende rene helt ned til Hestebergveien, så må deler av Fløisvingene vente med å få den siste finish med grus. Men de verste partiene ble heldigvis tatt.
Under arbeidets gang med grøfterensen, kom vi, som nevnt foran, over flere gamle solide oppmurte veiter. De fleste av disse var mer eller mindre tette. Med lange trestokker og mye strev og enda mer kløkt av stakemannskapene, ble samtlige åpnet. Premien var å se vannet fosse gjennom.
Stakemannskapet var da ikke sen med å gjøre omgivelsene oppmerksom på gjennomslaget!

På den spesielt flotte utsiktsplassen, midt i svingene, la vi ned et 12 toms drensrør oppe på en gammel veit som lå svært dypt. Den gamle veit vil nå fungere ved normalnedbør, og sammen med det nye rør, vil den doble grøft ha kapasitet også ved ekstremnedbør.

Da Fløysvingene var ferdigrenset, fortsatte vi grøfterensingen nordover Hestebergveien, og da denne vei igjen hadde fått synlige grøfter, gikk vi straks i gang med Tippetue. Her var grøftene i en usedvanlig dårlig forfatning, og det tok tid å arbeide seg fremover og oppover svingene. Fra starten i krysset Hestebergveien, er vi når dette skrives kommet ca. 200 meter oppover, og da er veiens ytterkant også renset. Flere steder måtte slegge og spett tas i bruk for å få til et løp mellom vei og fjellet. Store steiner var enkelte steder seget ned i grøften fra terrenget i overkant, og det var med nød og neppe at disse lot seg fjerne. Forhåpentligvis vil vi klare å bli ferdig med Tippetue i løpet av vinteren.

De siste dugnadsøkter i november før vår Årsfest den 13. november, ble nyttet til arbeid på forskjellige steder.
Under uværet i slutten av oktober var noen trær veltet over Hestebergveien. Her ble det en ryddejobb å gjøre.
Ved BT buen ble en del flis spredd på stien ut til benkene på brinken mot byen.
En del grus, samt en del flate stein ble båret frem til stien fra Blåmansveien mot Fjellhytten. Her var det nødvendig med en reparasjon, allerede!
Så håper vi å få reparert noen partier av rørgjerdene i Blåmansveien. En del rørlengder mangler i Blåmansveien, og dette er en sak for våre to ”rørleggere”. Planen er også å flislegge enda en del av lysløypen, på denne side av årsskiftet.

Som en av våre nå 34 aktive dugnadskarer, har Gunnar Opheim også i år arbeidet med spesielle prosjekter og arbeider som Jørgen gjerne har villet fått utført. Gunnar har lange og ensomme dager i skogen, men han vet at han kan oppsøke oss andre dersom ensomheten gnager for mye! Og han er alltid med på det sosiale, slik at vi ikke glemmer hvorledes han ser ut! (iflg. ham selv)
En annen som også jobber for seg selv, er Hanne Liland. Hun jobber dog i mer siviliserte strøk, der hun holder til på loftet i våningshuset på Sagen, Der styrer hun med inn- og (dessverre) ut meldinger, og holder rede på hvem som ikke har betalt sin kontingent. Og dem er det mange av, ifølge Hanne. Da sendes det ut purreskriv og de fleste reagerer.
Et annet problem er at mange bytter adresse uten å melde fra. Mye porto går med både til purringer på kontingenten, og til ny utsendelse til dem vi klarer å oppspore på ny adresse.

Ved slutten av en sesong er der alltid noen som fortjener en ekstra takk, og jeg håper at ingen er glemt her.
Som Dugnadsgjeng er vi heldige som har et fast tilholdssted som Sagen. Det er så mye letter å organisere saker og ting når man har et fast tilholdssted. Enda viktigere er det selvsagt at vi har en Skogmester å forholde oss til som har den rette innstilling og forståelse for arbeidet vi utfører. Jørgen veileder og gir oss oppgaver av de underligste slag. Mange yrker og fag er vi borti, og det ser ut for at han mener vi behersker det meste. (Og det har han jo rett i!)
Noe av det kjekkeste vi vet er når Jørgen dukker opp for å se Dugnadsgjengen i arbeid. Det inspirerer.
    -----------------------
Selvsagt takker vi også vår egen Hanka. Hva skulle vi gjort uten han og Hankabilen?
Vi er ikke sikker på hva han liker best, å kjøre motorsag eller Hankabil, men han gjør begge deler like bra, så takk skal han ha.
    ----------------------
Så takker vi Arild for at han plutselig oppdaget at han hadde 2 motorsager hjemme i boden.
”Ka ska eg me to sager” , sa Arild. Og dermed er det nå Dugnadsgjengen som er eier av 2 motorsager. Det har vi bruk for, så takk for det Arild!”
      -------------------------
Christian er alltid på pletten når vi antyder et behov. Så også dette år. Til vårt 10 års jubileum kunne vi stille i flott nytt arbeidsantrekk, og da vi i vår var tom for huer, dalte der fluksens ned 50 stk. nye flotte caps til glede for kommende dugnadskarer.
    ---------------------------
Så langt i år har vi ikke hatt behov for mere eller nytt redskap. Derfor har det ikke vært nødvendig å benytte seg av det stående tilbud om slike ting – fra Fløibanen.
Vi takker selvfølgelig  likevel Trond Amland og Fløibanen for at de stiller opp for Dugnadsgjengen når det trengs.
    --------------------------
Den aller viktigste takken går til våre bedre halvdeler som lar oss stikke av hjemmefra
uke etter uke, onsdager og torsdager. De vet nok at vi har det kjekt, og kanskje er de litt misunnelig?
    --------------------------                                                      
Sammen med undertegnede er Tore, (fra styret) Erik og Hanka innvalgt i Skogselskapets Dugnadskomite.  På denne måte er det blitt lettere å administrere arbeidet i Dugnadsgjengen.

    --------------------------

Alderen kommer til alle. Også til oss i Dugnadsgjengen. Mange av oss har vært med helt fra starten, og det er 11 år siden nå. Det betyr at de som var eldst da vi startet, nå begynner å trekke på årene. De fleste er fortsatt med, men noen har måttet gi seg av alders- eller helsemessige årsaker. Vi vil takke dem dette gjelder, for den innsatsen de har vært med på sammen med oss, og håper å kunne se dem på de fleste av våre sosiale sammenkomster fremover.

Heldige som vi er, kommer nye interesserte dugnadskarer og banker på og vil være med i gjengen. Å holde vårt tall på aktive i overkant av 30, ser ut for å være et greit antall for oss.
For tiden er tallet 34.
Når nye melder sin interesse, ønsker vi fortrinnsvis personer som er pensjonister /førtidspensjonister og som i utgangspunktet er innstilt på å delta to ganger i uken, hvilket vi også gjør oppmerksom på i vårt ”orienteringsbrev” som vi sender før de interesserte blir opptatt i gjengen.
    
            

Så takker vi hverandre for denne sesong.
Den 11. i rekken. Vi ser tilbake på mange år med mye godt utført arbeid. Mye av det arbeid vi har utført kan både vi selv og andre dra nytte av fremover. Men naturen, som er vårt arbeidsfelt, har stadig nytt arbeid og nye utfordringer til våre villige hender, år etter år, -
om og om igjen!
Vi takker hverandre for godt kameratskap og mange gode og hyggelige stunder rundt omkring på Fløyen. I all slags vær. Vi takker for alle de hyggelige spisepauser med prat, kommentarer og latter. Vi takker for mye moro med ”alvorlige” konkurranser og store mesterskap. Og vi gleder oss til å ta fatt på et nytt dugnadsår!
Med håp om at vi alle må beholde vår gode helse, ser vi frem til de kommende dugnadsøkter
i vår nære og herlige natur.
Her er navnene på dem som har deltatt på dugnader 2008.

Per Aglen  -   Knut Akselsen  -  Odd Elvebakk  -  Hans-Jacob ”Hanka” Engeberg  - Joar Fossland  -  Stig Hofstad  -  Axel Ingvaldsen  -  Erik Ingvaldsen  - 
Terje Johannessen  -  Bjørn Kahrs  -   Svein Karstensen  -  Børre Liland  -
Robin Livsey  -  Hans Lund  - Hans Johan Meyer  -  Hans Nilsen  - 
Gunnar Opheim  -  Leif Osa  -  Carl Gustav Skønberg  -  Bjørn Strømme  - 
Karl Svendsen  -  Tore Tollefsen  -  Oluf Vetås  -  Per Vik  -  Wollert Jordan  - 
Richard Jentoft  -  Harald Brundtland  -  Wilfred Brundtland  -  Geir Brudvik –
Walther Strand  -  Arild Tronstad  -   Arne Strøm  -  Ingolf Olsen – Tor Fossen.                   I alt 34 personer.


Litt statistikk:

                2003                 2004               2005                  2006               2007         2008

Ant. økter       19                    27                   36                     75                  62             59

Ant. pers.       25                    30                   32                     32                  35             34

Arb. Timer    476                  835                1.575                 2.436            3.005           3695

---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Været i sesongen har vi vært usedvanlig heldig med. Ifølge vår dagbokførte statistikk har det sett slik ut:  PENT VÆR   –   37 dager   (d.v.s. sol/delvis sol/lette skyer.)
                    NOEN REGNBYGER   –   12dager   ( d.v.s. stort sett fint vær)
         REGN   –    7 dager  (d.v.s. stort sett regn/lett regn hele dagen)   
        SNØ   –   3 dager  (d.v.s. snø på bakken eller byger)

¬¬¬¬¬¬¬¬¬¬¬¬¬¬¬¬¬¬¬¬¬¬¬¬¬¬¬¬¬¬¬¬¬¬¬¬¬¬¬¬¬¬¬¬¬¬¬¬

                For  Dugnadsgjengen  i

BERGENS SKOG- OG TRÆPLANTNINGSSELSKAP

           Børre Liland

 Bergens Skog- og Træplantningsselskap

Postadresse: Boks 116 Sandviken, 5812 Bergen

Telefon: 55 31 49 90

 Organisasjonsnr: 938 561 001

Utviklet i KeyPublisher, et Keyteq AS©2006 produkt