bergens skog- og træplantningsselskap

Oppsummering av dugnadsåret 2009

Dugnadssesongen 2008 ble avrundet med avslutningsfest på Løen den 12. november, med 33 fremmøtte rundt bordet. Bordsetet forløp i tradisjonelle former, med sang, taler, og hyggelig prat, og et godt måltid mat og drikke, i Løens hyggelige og lune atmosfære.

Festen var imidlertid ikke et signal til dugnadsfolket om å legge seg på sofaen til over nyttår.

Den første sak det måtte tas tak i, var distribusjonen av boken ”Bak Blåmannen”. Dette hadde Dugnadsgjengen sagt seg villig til å utføre, og svært mange av dugnadskarene var med på jobben, og forsynte seg av bøker for distribusjon. Tilslutt satt vi tilbake med en del bøker som hadde kjøpere langt utenfor byens grenser. Syv av dugnadgjengens medlemmer stilte da med egen bil, fikk en sidemann med, og ferden gikk til Askøy - Sotra - Hjellestad – og andre perifere strøk. Derved fikk alle som hadde kjøpt og betalt boken, levert den på døren før jul.

I alt 350 leveranser.

Tiden fremover mot siste dugnadsdag, den 17. desember, og i romjulen

Onsdag den 19. november var gjengen i sving med sine vante dugnadsgjøremål.

En grøft like på nedsiden av Fjellveien, ved Ole Irgens bysten, som kommunen tross flere forsøk ikke hadde klart å få orden på, måtte vi ta oss av, etter henvendelser fra publikum.

To mann ble satt på jobben, og de løste problemet som egentlig lå utenfor Selskapets ansvarsområde.

Videre denne dag, tok våre to rørspesialister seg av et ødelagt rørgjerde i Fløysvingene, mens hovedstyrken jobbet med å spre tilkjørt flis utover i lysløypen.

Vi gjorde en del arbeid på Sagen, rensing av alle takrenner, og reparasjon av diverse redskaper som i løpet av året hadde fått litt for hard medfart.

I forbindelse med forberedelser til utbyggingen på Sagen, var den gamle garderobebygning under rivning. En midlertidig garderobe i form av en gammel ”Moelvenbrakke” var anskaffet som erstatning. Denne trengte en del reparasjoner og en oppussing før den kunne tas i bruk. Dette var et ypperlig arbeid for Dugnadsgjengen. Først ble en utvendig sti gruslagt frem til der garderoben ble plassert. Installasjon av to utelamper, trapp opp til inngangsdøren, og senere også forsterkning av inngangspartiet, ble utført. Innvendig måtte det meste males, samt et garderobeskap snekres sammen. Likeledes oppsetting av hyller. Rikken og Odden tok seg av malerjobben, og isolerte seg i brakken i flere dager. Tross deres iherdige innsats med kostene, sto der noe igjen da vi gikk inn i julehelgen. Malermester Odd tok da kosten i egne hender, og utførte resten av malerarbeidet i løpet av et par dager i romjulen. Vi antar han hadde innhentet de nødvendige tillatelser på hjemmefronten.

Arpa`dor

I begynnelsen av desember ble grøftene i Fløysvingene renset fra toppen og ned til Hestebergveien. Grøftene i Fløysvingene må være fylkets beste løvsamlere, og vi begynner etter hvert å miste tallet på de gangene vi har vært og renset disse grøfter og avløp.

Både Fløysvingene og Hestebergveien, samt Tippe Tue, er utstyrt med noen fantastisk flotte

avløp, som krysser under veiene med passe mellomrom, fra toppen og ned til der veiene ender. Til tross for at avløpene er murt opp med store flate steinheller, så samler der seg sand, løv, småstein og rask som kan være vanskelig å få vekk. Mange kreative måter å få vekk rusk og rask på ble utprøvd, og noen i gjengen ble spesialister på disse operasjoner. En av nybegynnerne i gjengen satte sin ære inn på å løse problemet ved å konstruere et spesialredskap som ble kalt ” Arpa`dor.”

Dette snodige redskap er konstruert som et ca. 5m. langt rør av hardplast,

i den ene ende påmontert diverse utstyr, bl.a.flenser og forkoplinger, (både doble og enkle)

som ved kyndig bruk på merkelig vis får tette avløp til å fremstå som rene Saltstrømmen. At vårt ”juniormedlem” Geo tok saken alvorlig, er åpenbar. Han foretok i løpet av vinteren utallige modifikasjoner og forbedringer av ”Arpa`doren”, men mener at oppfinnelsen fortsatt har et stort forbedringspotensial! Sammen med sin Arpadorgjeng ble det foretatt flere tester utenfor våre faste dugnadsøkter, og avløpsrensgjengen jobbet uopphørlig med sitt problem vinteren gjennom.

I Halfdan Griegs vei foretok vi i løpet av desember og januar, rydding av kratt og trær i en sone på 20 – 30 meter ut fra veien på begge sider. En del koller langs veien ble også ryddet og gjort innbydende som rasteplasser for turfolk. Terrenget ble ryddet fra veiens begynnelse ved krysset Blåmansveien, og frem til krysset der lysløypen svinger av mot høyre.

Siste dugnadsdag før jul, den 17. desember, jobbet vi med grøftene i Hestebergveien og i deler av Tippetue.

Vi sluttet tidlig av for å ta årets siste dugnadslunsj inne på Sagen. Og det ble en lang og hyggelig julelunsj med litt ekstra å bite i. Så takket vi hverandre for det gamle, og ønsket hverandre en god jul.

Januar - Kurrongmesterskap

Så var vi i et nytt år, og skulle ta fatt på 2009 sesongens arbeid og samvær.

For femte gang startet vi sesongen med å arrangere vårt Dugnadsmesterskap i kurrong, noen dager over nyttår.

Arenaen var Løekjelleren. Den var i god tid ryddet for høvlebenker og snekkerutstyr, og kurrongbrettene sto klare til å ta imot de spillesugne deltakere som alle var innstilt på å unngå tap i første kamp. Og skalpen på fjordårets mestre i de to klasser skulle selvsagt også tas.

24 mann møtte til dyst. Fjordårets prestasjoner var avgjørende for hvilken klasse spillerne dette år skulle start i. Mange artige kamper utspant seg før mestrene kunne kåres. Dugnadsmester i Eliteklassen ble denne gang Axel, etter en hårfin seier over Hans.

Mester i Fiaskoklassen ble Joar. Våre to mestre ble høytidelig tildelt sine vel fortjente vandretrofeer, og vi gikk til bords for å innta vafler og kaffe, laget av de først utslåtte av turneringen, med god hjelp av Hankaen, som fikk dokumentert at han er vår ubestridte mester i øvelsen ” 2 doble vaffeljern !”

Dagen etter vårt mesterskap hadde vi invitert Smøråsgjengen med Christian og Johan i spissen til dyst i den samme ”idrettsgren.” De stilte en tropp på 20 entusiastiske mann for å kåre sin kurrongmester. Også her var Hankaen i sving i sin spesialøvelse, og ingen fra Smøråsgjengen hadde grunn til å klage på serveringen.

I superfinalen mellom vinneren i vår Dugnadsgjeng og Smøråsgjengens vinner, ble Smøråsgjengens mann denne gang for sterk for vår representant. Derved har de to gjengene

nå hvert sitt napp i vandrepokalen, som bærer navnet :

”Dugnadsmester i Kurrong av de Bergenske Fjelle.”

Nevnes må også været, og spesielt føret denne dag. Veien fra Skansemyren og ned til Sagen var speilblank av is. Og enda verre var veien ned mot Løen. Vi fikk saltet ned mot Løen slik at det her ble noenlunde farbart, men veien opp mot Skansemyren var det verre med. For å få våre gjester trygt ned i Løen ble løsningen at de ble kjørt fra toppen og ned til Sagen i tre-fire omganger. Det samme måtte vi gjøre da de skulle opp igjen. Det eneste som sto igjen på toppen var Christian (Rieber) sin lirekasse. Vi ble snytt for å få høre hans kunster på lirekassen ved denne anledning, men vi håper på bedre føre og lirekassemusikk neste år!

Vinterarbeid – januar / februar / mars

Noen har kanskje lagt merke til en gammel og forsoffen arbeidsbrakke som lenge har stått og forfalt i veikanten ved ”Brattetrappen”, ved nordenden av Fløisletten. (Tidligere benyttet som uværsskur av en barnehage)

Denne hadde Skogselskapet påtatt seg å få fjernet, hvilket betød at Dugnadsgjengen på en skoddefull dag fikk oppdraget med å rive brakken, samt deretter brenne det som lot seg brenne. Dette arbeid ble foretatt etter at brakken var slept til sagplassen like nedenfor.

Selv om brakken var ganske medtatt, lot den seg ikke avlive uten motstand! Men etter hvert som dugnadskarenes ødeleggelseslyst tiltok, måtte brakken sakte men sikkert kapitulere, og la seg demontere. Det meste gikk opp i flammer på et etter hvert større og større bål, som ifølge Jørgen, på grunn av skodden ikke kunne sees fra byen. Heldigvis.

En gøy dugnadsdag, rene guttedrømmen!

-----------------------------------------

For ”Radiostasjonen” barnehage gjorde vi en jobb, ved å spre en del flis utover i et lekeområde, til alle trollungenes store glede.

Trappen ved ”Hesten trenger hvile”

Lenge har Selskapet hatt planer om å lage en bedre oppgang fra Fjellveien til Sagen. Vi tenker da opp den gamle historiske vei til Øvre Bleken gård. (Sagen) Tiden var nå moden for å realisere dette arbeidet. Tilgang på godt egnet byggestein var stor, grunnet sprengingsarbeidene som var startet på Sagen. Dugnadsgjengen følte seg både kallet og kvalifisert til å gjøre jobben med å bygge trappen. En trappegruppe ble utnevnt med Arne som arbeidsleder. Gruppen begynte sitt arbeid 28. januar, etter at Arne hadde laget en skisse som viste hvorledes han hadde tenkt seg at trappen kunne se ut.

Stein ble kjørt frem, og Sigurd med Selskapets gravemaskin fjernet en del jord og klargjorde grunnen. Arbeidet ble tidvis avbrutt av været, med snø og frost, men fortsatte fremover våren, og ville i ferdig stand forhåpentligvis stå fint i stil med murene langs Ole Irgens bysten.

Rivingsarbeidet på Sagen – Forberedelser før oppstart av byggearbeidene på Sagen

Disse gikk sin gang i januar måned. Skuret der veden ble lagret måtte tilslutt fjernes, og da selvsagt også alle sekkene med ved som var lagret i skuret. For 4- 5 mann ble denne flyttesjau en tung økt.

Parallelt med alt dette ”vanlige” dugnadsarbeid i disse vintermåneder, hadde vår sjefselektriker Geir, tatt seg av en rekke små og store elektrikerjobber på Sagen, blant annet i forbindelse med rivingsarbeidet.

Nå hadde også det skjedd at Selskapets eiendom, huset i Fjellveien 34, var fraflyttet av de tidligere beboere, og sto tomt. Huset gjennomgikk på denne tid en rehabilitering som skulle vise seg å bli ganske omfattende. Dugnadsgjengen ved sin elektriker er igjen på pletten med ledningsbunker, skrujern og stikkontakter til den store medalje. I sin ensomme jobb får trøsten være at han i hvert fall hadde tak over hodet der har jobbet, i motsetning til resten av gjengen som måtte klare seg med den utette Bergenske vinterhimmel som tak.

Februar – mars

I starten av februar brukte vi 3-4 økter på en omfattende rydding i trekanten mellom Fjellveien og Tippetue. I et utrolig tett kratt og delvis skrått lende, gikk arbeidet likevel greit.

---------------------------------

Etter hvert som sprengingsarbeidet på Sagen gikk fremover, og store steinmasser ble kjørt vekk, ble også belastningen på veien opp fra Sagen så stor at hjulsporene ble i dypeste laget.

Da var det å ta frem alt vi hadde av grafser, pikker, og spader, og gå i gang med aksjon veiarbeid. Mens 14 mann var på veiarbeid, jobbet 3 mann med trappen i Fjellveien.

-------------------------------

Været så langt i vinter har vært ganske variert, for å si det pent. Likevel har det på grunn av været, kun vært nødvendig å forkorte øktene et par ganger så langt. (Medio mars) Det positive er at været har ingen innvirkning på fremmøte. Det møter like mange til dugnad uansett vær.

-------------------------------

Den 11. mars var vi alle samlet i Løekjelleren til førstehjelpskurs. De ansatte på Sagen var også med på kurset som ble ledet av Trygve Hillestad. Vi fikk blant annet prøve oss på hjertestans behandling på ”dukke.” Et innholdsrikt og nyttig kurs for oss alle.

NRK og Norge Rundt

Den 18.mars var dagen da vi møtte Birger Meland og teamet fra NRK på Fløyen. Vi skulle være ”gjennomgangs” innslaget til Norge Rundt fredag den 20. mars.

Det ble en lang dag hvor vi ble kommandert frem og tilbake, opptak og nytt opptak gjennom en omstendelig prosess, frem til NRK teamet var fornøyet. Likevel ble det en spennende dag med mye moro og latter. Opptakene ble foretatt langs veien og i terrenget like ved Fløysletten.

Vi var selvsagt rekordmange tilstede på denne dag, og vi var alle spente den dagen programmet skulle på luften. Det ble jo en grei seanse og mye god PR for både Dugnadsgjengen og Skogselskapet, må vi tro.

En mangeartet dag

Etter hvert som våren nærmer seg, må vi gjøre vår faste jobb for alle småfuglene på Fløyen.

Vi har 4o fuglekasser å ta oss av. Disse skal renses for å gjøre det trivelig for vårens nye leieboere. Av 36 kasser vi fant, var det kun 6 kasser som ikke hadde spor av rede. Dette skulle tyde på at kassene en til nytte for fuglene på Fløyen!

Samme dag hadde vi folk i sving på Fløyslettens sørside med rydding og kvisting. I dette området jobbet vi da NRK var på besøk, uten at vi da ble helt ferdig. En gjeng var i Bjørnesets vei, med rydding langs veiens vestside. Her ble også alle større bartrær som sto i en sone på ca. 30m. fra veien felt. Meningen er at det i denne 30 meters sone skal vokse frem en lys og trivelig bjerkeskog.

Så hadde vi et par mann i sving med å spa en grøft i forlengelsen av den klopp vi laget på NRK dagen, og et par mann jobbet med ”antisklilisting” på stien fra BT-bu til Skomakerdiket.

Til sist var 3 mann i arbeid på trappen i Fjellveien! Gjengen var med andre ord i arbeid på 5 forskjellige steder denne dag. Nå er ikke dette noe vi tilstreber. Tvert imot. Det er hyggeligere for alle at vi jobber samme sted. Iblant må vi likevel spre oss for å få gjort ferdig en del gjenstående jobber, og å få gjort en del jobber som krever færre manns arbeid. Tross spredningen av arbeidssted denne dag, ble alle bortsett fra dem i Fjellveien, samlet til lunsj ved gruen på Fløysletten, der Odden og Wollerten inviterte til bål og stemning ved lunsjen.

Selskapets Årsmelding 2008

Tradisjonen tro var fremmøte stort på Løen den dag da Selskapets Årsmelding skulle pakkes og klargjøres for levering til Posten. Konvolutter påklistres navnelapper - navnete giroer skal opp i de rette konvolutter sammen med beretningen og eventuelle andre trykksaker som skal i samme sending. Det hele er godt drillet, men konsentrasjonen må værer på topp for at alt skal bli riktig utført. 27 mann gjorde jobben på 2 timer. Så kunne Hankabilen kjøre til Posten med totusentohundre konvolutter.

Men først var det prat og lunsj på Løen!

Tilføyes må også, at i år var det Dugnadsgjengen som tok seg av korrekturlesingen av beretningen. Og vår mann her, det var Hans.

April

Ryddingen som vi tidligere gjorde på Fløyslettens søndre del, førte til at vi så at dette området trengte en ytterligere og mer omfattende rydding. Vi startet ved gapahuken nord for sletten og arbeidet oss nordover fem til veien som går inn til den tidligere barnehage, ”Huset i skogen”. 3 klopper ble laget i området ned mot veien, og en del grøfter ble gravd for å lede vannsig vekk fra stier.

Hovedstyrken jobbet i dette området frem til 22. april. Da hadde vi også ryddet hele området langs Nordre Kamvei frem mot Fløyen. Sletten og området rundt er nå er blitt vesentlig triveligere både å oppholde seg i, og å gå gjennom.

Arbeidet med ”antisklilisting” fortsatte fremover våren. Etter hvert ble samtlige klopper forsynt med disse lister, noe som skal forhindre utilsiktede fall på glatte klopper.

Utstyrt med hver sin elektriske drill, skruer, spiker, og annet, listet våre to antisklilistere Hans og Geo, seg frem på ensomme stier. Turlagets pensjonist turgruppe er alltid dem som først gir tilbakemeldinger på arbeid som de verdsetter. Så også i dette tilfellet.

Rikken og Wollerten

Tidlig på vårparten, fikk vi fatt i et unikt ”instrument”. En ”Papir, boss, og ruskplukker”.

Ved hjelp av dette redskap kan en plukke opp boss uten å måtte bøyer seg. Og dette var noe våre to eksperter på området likte! De ivrige plukkerne begynner allerede mens vi venter på Fløybanen på vei til dugnad Så er de i gang straks vi er ute igjen av banen, og finkjemmer områdene rund der vi andre arbeider. Ved samlingen til lunsj får vi rapport om antall plastposer som er fylt, og strategien for områder som står for tur legges.

Etter hvert som våren gikk ble der imidlertid mindre og mindre i plastposene. Dette arbeid gjør at Fløyen fremstår ren og pen frem mot sommer og turisme, takket være våre to seniorer!

Men vær ikke redd, til høsten er det ”på ann” igjen!

Fløyvarden

Etter at vi i fjor bygget trapp opp mot Fløyvarden, var det nå kommet et ønske om også å få en trapp opp mot høyden sør for Fløyvarden. En sti som flittig benyttes av mange turgåere, men hvor et vanskelig punkt har satt en stopper for dem med litt mindre bevegelighet. En del av vårt faste trappelag, Erik og Tore, tok jobben. Tilfeldighetene gjorde at akkurat da de sa seg ferdig med jobben, kom hele turlagets pensjonistgruppe forbi, og fikk innvie byggverket!

Samtidig med denne jobben, ble stien opp til Fløyvarden forbedret og delvis lagt om slik at man nå slipper å klatre på det glatte berget siste stykke opp til varden.

I slutten av april var både denne trapp, og trappen i Fjellveien ferdigstilte.

Rydding ved Bjørnesetsvei

Vi startet for alvor vårt store ryddeprosjekt på Bjørnesetsveis nordøstre side i slutten av april. Her er der en stor og tett granskog hvor trærne har tunge grener helt ned til bakken. Dette har gjort skogsområdet helt ufarbart. Kollen mellom veien og skogen var tidligere ryddet av Gunnar O., så vi kunne starte rett på granskogen. Vi begynte arbeidet med å bane oss innover i en kile mot den bakenforliggende fjellvegg. (Torrfjellet) Etter at denne kile var laget kunne vi dra de tunge grener sammen i hauger inn mot fjellsiden. Gjengen ble delt slik at noen jobbet seg mot nord og andre mot syd. Det tunge arbeid var likevel greit å jobbe med, da vi så

forandringene i skogen så fort, og det ble etter hvert mulig å fote seg over større og større flater.

Gammel benk /bord/offersted gjenfunnet av Dugnadsgjengen

En dag så vi Axel stå og fundere ved en rektangulær forhøyning i terrenget. Han hadde oppdaget noe usedvanlig som måtte undersøkes nærmere. Forhøyningen var dekket med et tykt moselag og var som en stor benk eller bord. Hankaen og Rikken tok arbeidet med avdekkingen av funnet. Etter iherdig graving og kosting fremsto ”bordet” eller hva vi skal kalle det, i all sin tunge prakt.

Foran bordet, viste det seg, etter at jord var gravd vekk, å være en hellelagt platting på ca. 1x2 meter. Bordet var 80 cm. høyt, og målte ellers 2,30 x 0,83 m. Vi regnet ut at vekten måtte være ca. 1.500 kg.

Plasseringen er også underlig, selv om vi antar at det er bygget før området ble beplantet.

Foto ble sendt BT, og kom der på trykk for å om mulig få noen teorier fra avisens leserne om hva dette kunne være for noe. Intet svar på mysteriet kom, og vi vet fortsatt ikke hva bordet har vært benyttet til, eller hvem som har laget det. Vi satser på at en avbildning i Skogselskapets neste årsmelding vil gi svar! I mellomtiden er det mest kreative forslaget, at vi har funnet Olav Kyrres grav !

Det siste som ble gjort i området var å flise opp en svær haug med trær og kvist som var samlet delvis fra området og ellers fra det vi tidligere tok ut på vestsiden av Bjørnesetsvei.

Skogselskapets ansatte betjente flisemaskinen, og vår oppgave besto i å dra grener og trær frem.

Flisen ble senere lagt langs et tråkk innover i skogen for å ”lokke” turgåere inn i ett ”nytt” turområde.

Arbeidet her i skogen var omfattende og pågikk frem til ut i slutten av mai. Da var hele område mellom Bjørnesetsvei – Torrfjellet – og Blåmansveien frem mot Fløisletten ryddet og gjort brukbart for spennende oppdagelser for både barn og voksne. Skogen i området er mangeartet og består av trær på forskjellig alderstrinn. Dette gjør skogen aktuell for undervisning i tiden fremover, ifølge vår skogmester.

Omvisning hos Ola Borge og hans veteranbilpark, på Osterøy

En mandag tidlig i mai drog vi på tur til Osterøy. Vi skulle besøke Ola Borge og hans samling av gamle biler.

Vi møtte den koselige 80 åringen utenfor hans to store garasjer, og han geleidet oss gjennom den imponerende samling av gamle biler. Modeller av alle slag fra 1903 og fremover. Den ene flottere enn den andre, og vi kunne bare bli imponert. Ola var meget kunnskapsrik og fortalte både om bilene han hadde, historien fra bilens spede begynnelse, og om hvorledes hans interesse for biler og samlingen av dem startet.

Etter omvisningen kjørte vi til et egnet sted hvor matpakken og termosen kom frem, og vi fordøyet både mat og inntrykk fra Osterøys glade bilsamler.

Skilting

Vi mener at der en ny sti er ”åpnet”, og forholdene er lagt til rette for å kunne ta seg frem, bør det settes opp et skilt som viser vei frem til ”målet.”

I mai ble skiltoppsetting foretatt for å lede interesserte frem til Fløivarden. Ett skilt ble plassert i krysset Blåmansveien / Skomakerdikveien. Ett skilt ved ”Brattetrappen” like nord for Fløysletten, og selvsagt ett på stien mellom de to nevnte punkter, der en tar av og går opp til Fløyvarden.

Det er hyggelig å registrere at trafikken øker straks skilt kommer på plass!

---------------------------

I slutten av mai forflyttet vi oss til krysset Halfdan Griegsvei/Blåmansveien. På nedsiden av Blåmansveien ryddet vi et flott område over en kolle, og videre oppover langs Blåmansveien

mot S svingen. Hele tiden på nedsiden av veien, og et godt stykke ned i skråningen. Til dels vanskelig terreng å fote seg i. Et bekkeløp som kommer fra Revurtjern, hadde tatt feil av sin vei mot Skomakerdiket, og her gjorde vi en jobb med å få vannet inn igjen i det rette løp.

Etter hvert jobbet vi oss nedover mot Hardangerløypens bunn, (Bunnen av den bratte bakke.)

og vurderte om ikke bakken også trengte en stuss.

Som tenkt så gjort. De neste økter ble nyttet til en omfattende hogst oppover langs løypen, helt til topps. Her var mye å ta dersom det skulle bli bra, og spesielt på brinken mot byen tok vi vekk en god del trær, slik at løypen nå fremtrer mye lysere og mer åpen enn den har vært på mange år. Arbeidet her pågikk til den 10. juni, som var vår siste dugnadsdag før ferien.

Trappen i Fjellveien. Åpning

Etter at trappen i Fjellveien ble ferdig, var alle enig i at den måtte få en ordentlig åpningsseremoni. Jørgen var selvsagt også enig, og han trommet sammen til arrangement den 28. mai kl. 10.00.

Med Jørgen skogmester og Gunnar styreleder i spissen for de ca.30 fremmøtte personer, ble den høytidelige åpning foretatt ved ”Hesten trenger hvile” i Fjellveien. Gunnar holdt en inspirert hovedtale ispedd en del historikk, hvoretter Jørgen fortalte om ide, fremdrift og videre planer. Før selve åpningen fikk vi høre på solotrompet, ”Utsikt fra Fløien”, fremført av Rune Johansen, og deretter en spesialkomponert trappeåpningsfanfare. Så foretok Arne den høytidelige klipping av snoren, som ble holdt av to av trappebyggerne, Ingolf og Sigurd, Skogselskapets mann.

Trappen var innviet, og det ble skålt i ekte champagne. (brus) Trappelaget, som besto av, Sigurd, Arne, Bjørn K., Stig, Tor og Ingolf, ble stilt opp for fotografering, og ”et nifoldig leve”, ble utbrakt for dem og for trappen.

Ovenstående skjedde på en dugnadsdag, og hovedstyrken av Dugnadsgjengen tok straks bena fatt mot Fløibanen, for å ta fatt på dagens jobb i Hardangerløypen og området omkring.

Tre mann fra trappegjengen hadde fått i oppdrag å restaurere muren oppe i Fosswinchels Alle` der bekken krysser alleèn. Bekkeløpet på oppsiden av alleèn ble senket 50 cm. slik at vannet nå får en bedre retning mot avløpet under alleèn.

Juni

Vi nærmet oss slutten på vårsesongen, og en del diverse arbeid ble utført for å få gjenstående detaljer på plass før sommeren.

Resten av flisen i Bjørnesetsvei ble i trillebårer kjørt utover en sti i området.

Ved Revurtjern ble de siste antisklilister montert.

Axel hadde en gruppe med seg i Bjørnesetsvei for å gjøre noen forbedringer lengst sør i veien.

Skiltstolpene vi tidligere hadde satt opp, fikk påsatt ”hetter” på toppen.

Våre to førnevnte seniorer men sine skarpe blikk for ren, uplettet natur, la sin bossrute nedover fra Fløien til Skansen stasjon.

Så var alt klart for sommerferie. Men neste dag, torsdag den 11, juni var det sommersamling i

Paraplyen / Kjipeviken - sommerfest

Endelig var dagen opprunnet. Dugnadgjengens sommerfest sto for døren, en dag med mange spenningsmomenter og store personlige forventninger til det kommende mesterskap i pilkast.

Det var en fin solskinnsdag. 35 forventningsfulle deltakere kunne benke seg i Paraplyen, sammen med både styreleder og skogmester. Kun to mann av våre aktive var savnet, Arne

(i Nord Norge) og Svein (i Alpene)

Menyen var den tradisjonelle: rømmegrøt, med etterfølgende spekemat etc. pluss hjemmelaget sild fra Bjørn K.s kjøkken.

Festen forløp med mye prat og sang og diverse innslag. Arrangøren gikk tilslutt surr i sin kjøreplan, og glemte at vår nyskrevne ”Dugnadssang” skulle urfremføres ved denne anledning.

Den særdeles beskjedne, og fullstendig anonyme forfatter av sangen, forholdt seg imidlertid rolig.

Når så måltidet gikk mot slutten kunne vi takke vertinne Sylvia og assistent Hanne for utmerket servering, og gå over til dagens spennende konkurranse. Dugnadsmesterskapet i Pilkast.

Etter utallige klager hadde arrangør sørget for nye proffe piler til mesterskapet. Arild hadde donert 3 av disse piler, og ifølge ham selv hadde han ikke trent med dem. På forespørsmål kunne han imidlertid ikke fremskaffe vitner til denne påstand.

Forrige års vinner, Tore, stilte med vandrepokalen, og hadde små forventninger til en gjentagelse av fjorårets suksess. Blant de øvrige deltagere kunne man fornemme den dirrende spenningen som lå i luften. Erik, som innehar rekorden på utrolige 38 poeng, mente at med de nye piler burde flere av deltakerne ha potensial til å nå 40 tallet i år.

Men, nivået kan ikke sies å ha blitt noe bedre enn hva de siste års konkurranser hadde vist.

Vinner ble Kalle med ordinære 28 poeng. Jørgen og Geo hadde også 28 poeng, med tapte omkampen mot Kalle. De la for øvrig inn protest på måten omkampen ble avviklet på, uten at noen ville høre på deres klage.

Med dette arrangement var vinter og vårsesongen tilbakelagt for Dugnadsgjengen. Bortsett fra Tore og Kalle som et par ekstra dager jobbet med blant annet:

Demontere samtlige lysstoffrør i taket på løekjelleren, for deretter å få dem på plass igjen på en forsvarlig og sikker måte.

Deretter ordnet de opp i ledningsforvirringen på Jørgens kontor. Alle hans tre til fire tekniske hjelpemidler har minst to til tre ledninger hver. Og alle ledningene til disse apparater var minst tre til fire meter for lange. Dette var det blitt et salig rot av, på deler av den så sårt tiltrengte gulvplass.

Nå er ledningsoverskuddet forsvunnet, og ifølge skogmesteren selv, så virker alle hans apparater og tekniske duppeditter som før, ja, til og med bedre!

En reparasjonsøkt på tregjerdet fra Sagen og oppover fikk de to karene også med seg før sommerferien kom også til dem.

Smøråsfjellets Venner

Våre venner, Dugnadsgjengen på Smøråsen, kunne dette året feire sitt 10 års jubileum.

Det gikk av stabelen den 17. juni, og ble arrangert i lokalet som tidligere het ”Fana Folklore”, på Fanafjellet.

Fra Skogselskapet var styreleder Gunnar Alsaker og skogmester Jørgen Frønsdal invitert, og fra vår dugnadsgjeng var undertegnede invitert. Alle med sine koner. Det var en stor forsamling på over 60 personer som var benket rundt festbordet. Åpningen av festen var spesiell, etter at Christian hadde ønsket velkommen. Han avsluttet med å gi ordet til Fylkesmannens representant, som helt uventet på forsamlingen, hadde æren av å dekorere Johan Krohn-Hansen med Kongens fortjenstmedalje i sølv. Det var et stort øyeblikk for Johan og en stor opplevelse for oss alle å få være med på.

Festen forløp med taler og sang, og en utmerket servering. Nok en overraskelse fikk forsamlingen være med på da vår Dugnadsgjeng plutselig sto oppmarsjert i sine ”uniformer” for å synge en av våre favoritter, ”Slavekoret” . Nok en gang hadde vår musikalske leder Stig fått uante flotte klanger ut av strupene på sitt kor. Dagens trening hadde båret frukter, og spesielt treningen i påhør av venninnene til Geos kone. Innslaget ble svært godt mottatt, og var absolutt et av høydepunktene på den flotte festen.

Skogselskapets gave til Smøråsfjellets Venner var en fiks ferdig montert benk plassert på et vakkert utsiktspunkt. Benken ble innviet et par uker etter festen, med spesialskrevet sang og en hyggelig åpningsseremoni med 8 – 10 fremmøtte personer, hvorav også de før nevnte fra Skogselskapet.

Høstsesongen starter med vår sommertur til Botnen i Fyksesund

Mandag den 24. august, møttes 31 mann fra Dugnadgjengen og 4 mann fra Selskapets ansatte,

på Busstasjonen kl. 07.30. Ukristelig tidlig, mente noen, som var vant med å stille kl. 10.00,

i dugnadssammenheng.

Med buss bar det av sted over Kvamskogen, over Fyksesundbroen, og frem til Steinstø der båten ”Per Gynt” ventet på oss.

I det fine sommerværet ble båtturen en stemningsfull opplevelse innover den blanke og stille Fyksesundfjorden mellom de bratte fjell.

Det hele inspirerte oss til å synge vår fra før favorittsang ”Hastesangen”, så det ljomet mellom fjellene. Deretter bestemte vi oss for å fremføre vår aller nyeste sang, elegant skrevet med hele 8 vers av vår egen mr. ”anonym”. Det var med andre ord en urfremføring som gikk av stabelen her i den trange fjord under så mektige fjell. Tross at mange mente tonen var vanskelig, ble resultatet antagelig bra, etter applausen å dømme. 8 damer fra Holland, som også fulgte båten sto for en begeistret applaus. De trodde det var et sangkor som var på tur, og det var på nippet til at vi tok et ekstranummer!

Fra kaien i Botnen var det en halv time å gå frem til Botnen Gjestetun, hvor vi ble tatt imot av vertskapet med Marit Botnen i spissen. Servering av suppe og drikke kom straks i gang, før vi la ut på fottur innover Flatabødalen. Herfra kunne vi se opp på den skarpe og bratte Løkjedalsnuten med hytten tronende på toppen. Tiden tillot ikke at vi kunne gå helt opp til hytten, som for øvrig er blitt gjenoppbygd etter initiativ av Paul Christian Rieber, ( sønn av Christian ) og stort sett også finansiert av ham.

I de fine og trivelige omgivelsene til Botnen Gjestetun kunne vi slappe av og kose oss, og våre bare overkropper fikk påfyll av sommersolens varme stråler, mens praten gikk livlig rundt bordene.

Den etterfølgende middag var av beste sort, og de fleste spiste så meget at det gjorde godt med spaserturen ned igjen til kaien og ”Per Gynt”.

Vi tok farvel med Marit Botnen, og flere vil nok ta turen tilbake etter et så vellykket opphold i så imponerende flotte omgivelser.

På bussen begge veier kunne vi spise dagsferske boller, spesialprodusert av Martin Alsaker hos Baker Brun. Han leverte personlig bollene til oss ved bussavgang om morgenen, og vi takker ham hjertelig for fantastisk service. Likeledes takker vi de 10 i gjengen vår, som hadde fått i oppgave å stille med kaffe på termoser.

August og september

Allerede to dager etter vår Botnentur, var vi i gang med høstsesongens arbeid.

Stien ut til to av de nye benkeplassene langs Blåmansveien skulle utbedres med påfylling av grus. Grus var på forhånd fremkjørt til veikanten, så dette arbeid ble kjapt unnagjort.

En steintrapp vi hadde laget opp til en av benkene ble også pyntet litt på. Vedlikeholdsarbeid som dette, er selvsagt meget viktig å ta så snart det er mulig, og i disse tilfeller hadde tydeligvis trafikken til disse benkene i løpet av sommermånedene vært stor.

Utbedring av stien Blåsesvingen - Hardangerløypen

Denne dag startet vi også på et nytt stort prosjekt. Utbedring av stien fra Blåsesvingen mot Fjellhytten, eller til Hardangerløypens topp, hvor vi valgte å avslutte klopparbeidet, så langt. Strekningen fra Blåsesvingen frem til Hardangerløypen er ganske lang. Det ble mange tunge bører etter hvert som vi arbeidet oss lenger og lenger innover på stien.

Pukk og grus samt stimaterialer var tilkjørt Blåsesvingen, klar for bæring. Det første stykket går over berg med skarpe og dype langsgående revner som gjør det vanskelig å få godt forfeste, spesielt på vått føre. Her satte vi i sving noen kraftige karer med Harald i spissen for å gjøre stien mer lettgått. De brøt løs stein, og fylte pukk og grus i fordypningene slik at selv turgåere som ikke er helt gode til bens, nå med letthet vil kunne passere. Så ble det laget flere klopper innover. Noen i sving, noen med trinn, og alle i en tilnærmet flat og vannrett fasong. Siden kom der lister på, for å hindre at turgåerne skal gli.

I mellom en del av kloppene ble der lagt duk og grus, og i enkelte tilfeller også heller i grusen.

Hellene fant vi langs stien.

Etter hvert var stien ferdig frem til Hardangerløypens topp, og her gjorde vi et stopp.

Totalt har vi på dette strekket lagt ned 10 klopper med en total lengde på 46 meter. Og sist, men ikke minst, er der utført ryddearbeid over hele strekket fra Blåsesvingen til Fjellhytten.

Innimellom dette arbeidet fikk vi i oppdrag å gruse en sti frem til en bu for oppbevaring av kanoer ved Skomakerdiket. Dette var et hasteoppdrag, da arbeidet burde være ferdig til ”Byfjellsdagen” som kun var 3 dager fremme. På en sur regnværsdag jobbet de fire karene som hadde fått oppdraget, helt til jobben var ferdig, og klokken var blitt 15.00, mens vi andre tok tidligere fri i det ufyselige været.

Alt kloppematerialet til den ovennevnte sti ble produsert etter hvert som vi trengte det. Denne jobb gjorde Axel på sagen på Fløyen, og som regel hadde han en mann eller to med seg på dette arbeid. Hankabilen kjørte i fast rute mellom sagen og Blåsesvingen.

En dag hadde vi en utrykning til et par trær som var blåst over en vei. Dette ble fikset av et par mann, som deretter sluttet seg til resten av gjengen på stiarbeidet.

En annen dag måtte Tore være stedfortredende lege, i påvente av Luftambulansen. En turist hadde gått på nesen like nedenfor Blåsesvingen, og Tore var på pletten med Dugnadsgjengens førstehjelpskrin og fikk både plastret og trøstet den uheldige, inntil Luftambulansens lege kunne overta.

Ut i september følte vi for en pause i arbeidet på stien, og vi hadde to økter med grøfterensing. Første dag tok vi Fløysvingene fra toppen og ned til Hestebergveien. Dagen etter tok vi Hestebergveien og Tippetue fra Hestebergveien og nedover. Denne dag ble det spising på Løen i tørre omgivelser. Det smakte godt.

Disse to dager hadde vi også tre mann i sving med å rydde tomten til et nytt ved- og materialskur, som skal bygges på sagtomten på Fløyen. Her var mye rusk og rask som måtte fjernes, men de tre ryddingsmannskapene lyktes med å få fyr på rasket, regnværet til tross.

Teaterbesøk m/følge

Dugnadsdagen onsdag den 24. september ble en travel dag for gjengen. Først stilte 23 mann til dugnad på Fløyen, og senere samme dag stilte vi sammen med våre damer på Den Nationale Scene. Forestillingen var en førpremiere på Jan Herwitz, og i denne anledning benyttet vi selvsagt sjansen til å invitere våre respektive med på moroen. Det ble en hyggelig forestilling og et hyggelig møte med alle damene. Et lignende arrangementet håper vi kan gjentas en annen gang.

Historisk varderekke fra Blåmansvannets sydside, til Hardangerløypens topp

Denne gamle varderekke har i mange år mer eller mindre vært skjult av furutrær og annen vegetasjon. Vardene er ganske store og har nok ruvet godt i det en gang åpne terreng. Det er i alt 7 varder som befinner deg i dette området. Vardene er av ulik størrelse, og noen er delvis rast sammen.

Vi har lenge snakket om at vardene burde komme frem fra sitt skjul, og dette arbeid ble startet i annen halvdel av september. De første økter kun med to – tre mann, og etter hvert med en større styrke. Det skulle snart vise seg at her ville det bli mye arbeid, både med, og uten motorsag.

Oktober

Arbeidet med bygging av to lange klopper i bunnen av Hardangerløypen startet på den siste dag i september, og fortsatte et par økter i oktober. Kloppene ble ganske lange med et par trinn innimellom. Den ene klopp fører over en bekk, og ble derfor bygget på to solide furustammer. De tidligere klopper som var i området ble behørig fjernet, og området har nå fått en innbydende inngang til Hardangerløypen.

Fra blant andre Turlagets pensjonistgruppe hadde vi fått melding om at vannet hadde tatt en del av utbedringen vi hadde foretatt av stien fra Blåmansveien mot Fjellhytten.

I løpet av to arbeidsøkter utbedret vi denne skade. Der måtte bygges en ny klopp, og graves en del meter med grøfter rundt denne nye klopp. Stien for øvrig fikk et nytt og tykkere lag med pukk og grus.

Vårt behov for pukk og grus til våre forskjelligartede arbeider er stort, og transportoppgaven i denne forbindelse prioriteres høyt. Sigurd, som er en av Skogselskapets ansatte, kommer med det nødvendige når vi kaller. Med sin traktor plasserer han det vi måtte trenge så nært som mulig vårt arbeidssted, slik at vår videre transport ut i terrenget skal bli kortest mulig. Mange blytunge bøtter med tung og vannmettet grus er båret rundt på de forskjellige stier vi har laget. Både da stiene ble laget, og ved senere vedlikehold.

----------------------------------------------------

Etter at arbeidet nevnt ovenfor var ferdig, ble det å se seg om etter et nytt stort prosjekt.

Jørgen ønsket at vi skulle starte et arbeid med å lage en ny sti på en fjellrygg øst for ryggen som går parallelt med ryggen der Fløyvarden står. Arbeidet startet nær gapahuken laget av St. Paul skole. Fortsatte i nordlig retning opp på et høydedrag, for derfra å gå videre nordover i lett hellende terreng.

Terrenget var totalt gjengrodd av furutrær som hadde lagt seg på kryss og tvers utover landskapet. Rene jungelen. Her ble det mye motorsagarbeid med assisterende ryddemannskaper for å lempe på stammer av store og små dimensjoner. Etter hvert arbeidet vi oss bortover på fjellryggens høyeste punkt, og fjernet en mengde trær mot vest, hvilket åpnet for en praktfull utsikt. Etter hvert nådde vi så langt innover og nordover at vi fant et passende sted å la stien krysse over til den vestre fjellrygg. En dalbunn måtte forseres ved å klopplegge stien over et vannsig, og deretter ble det en enkel oppgave å finne en grei trase opp mot stikrysset mot Fløivarden.

Ved enden av den østre fjellrygg, der stien svingte ned i dalbunnen, fortsatte vi stiarbeidet ca 100 meter fremover, ned til en liten idyllisk, sirkelrund pytt. Her fjernet vi en god del til dels store trær for å få den lille pytten frem i lyset. Like ved åpnet vi en flate med utsikt til blant annet fossen i Skredderdalen. Likeledes åpnet vi et flott panorama retning nord, mot Herdlafjorden / Holsenøy.

I dette området fant vi en masse etterlatenskaper etter personen som på 80 tallet prøvde å få kontakt med UFOer. På minst to steder på Fløyen hadde han en del ”installasjoner”, hvor han samlet en masse forskjelligartet merkelig utstyr, som for lengst er blitt til skrot og som ikke så særlig pent ut i terrenget. Dette ble selvsagt fjernet.

Området rundt ”Pytten” og ”UFO plassen” vil nok bli en yndet rasteplass.

På østsiden av ”Pytten” gjennoppfrisket vi et gammelt trakk som fører ned mot en sti retning Skredderdalen, eller sydover retning Halfdan Griegsvei.

Motorsag - Kalle - Hanka - Stig

I oktober ble de tre ovenstående permittert fra vanlig dugnadsarbeid i 3 dager. Årsaken var at vi ville ha noen i gjengen som hadde et godkjent gjennomført kurs i behandling av, og bruk av motorsag. Kalle Hanka og Stig tok utfordringen, og med Axel som instruktør gjennomførte de kurset til karakteren laud.

Det vil si at når vi har bruk for motorsag i vårt arbeid, så skal sagen benyttes av en av disse tre.

November

En del økter ble nyttet til å få frem et par utsiktspunkter nord for Fløivarden, samt oppkvisting av en del områder.

En ny og spennende sti, ble påbegynt for å få en alternativ rute ned mot tretrappen ovenfor sagbruket på Fløyen. (”Brattetrappen”) Terrenget her er bratt, men ikke farlig, så etter hvert skal nok dette bli et fint turalternativ. Traseen er grovryddet. Tiden vil antagelig ikke strekke til for å kunne få stien ferdige før ut på nyåret.

Ny sti i gammel trase, Kobbeltveit – Blåmansveien

Arbeidet med å finne den gamle byveien fra Kobbeltveit, via Blåmanen til byen ble startet i oktober. Med Dag Sletten i spissen stilte en gjeng på 6 mann i Våkendalen for å bane seg vei oppover i det bratte og til dels vanskelige terrenget. En trase ble grovryddet et godt stykke oppover i lien, og man prøvde å følge det gamle spor så langt det var mulig.

Der ble også ryddet et par utsiktspunkter, blant annet den såkalte ”Lørdagsknausen”, hvorfra det er en strålende utsikt mot Ulriken, Smalisdalen, og rett ned i Svartediket.

Som følge av de tre økter som hittil er brukt på dette prosjekt, tør vi si at en trase er ryddet og gjort brukbar for ”spesielt interesserte”. Så får vi se etter hvert hva mer vi kan få til i området.

Fosswinckels Alle`

Etter at den nye trapp fra Fjellveien opp mot Fosswinchels Alle` ble bygget, er trafikken av turfolk som benytter denne snarvei, øket betraktelig. Dette til tross for at veien i Fosswinckels Alle` ikke er den enkleste å fote seg i.

Nytt veidekke i form av morenemasser ble tilkjørt i november. I alt 9 tonn med masse ble en onsdag plassert i veibanen ved hjelp av 4 nyinnkjøpte trillebårer. Og med godt mannskap både som lastearbeidere og som trillebårkjørere ble denne betydelige masse forflyttet. Veien er på langt nær ferdig gruset, men vi er kommet et godt stykke på vei, nå like før dette skrives den 10. november.

Høstløvet har lagt seg over Fløisvingene

En av de siste økter i denne dugnadsperiode, var å rense grøftene i Fløysvingene for løv.

Vi hadde ventet med denne jobben til trærne var gått tom, for å slippe å gjøre jobben to ganger. Der er alltid like utrolig å registrere hvilke masser av blader det dreier seg om !

Den ensomme rytter - og rytterske

Når Jørgen skal ha utført en eller annen spesial oppgave, da tilkaller han Gunnar. Han liker å jobbe som en ensom ulv i skogen ett aller annet sted. Dette arbeid har Gunnar holdt på med i en årrekke, og sporene etter ham er mange. Selv om Gunnar nå har fått en fot som ikke er helt samarbeidsvillig, så trør han likevel til. (antagelig til konen Lises fortvilelse!)

Så er det Hanne, som jobber med Selskapets medlemsregister. Og det er ikke noen liten jobb. Det blir mange ensomme timer på loftet i våningshuset på Sagen hvor datamaskiner er plassert. Innmeldinger – utmeldinger – og adresseendringer, samt utkjøringer av giroer, merkelapper etc., skal a jourføres i sine registre. Hanne har dreisen på det hele etter mange års erfaring.

Avslutning

Ved slutten av en sesong er der alltid noen som fortjener en ekstra takk, og jeg håper

at ingen blir glemt her.

Som Dugnadsgjeng er vi heldige som har et fast tilholdssted som Sagen. Det er så mye lettere å organisere saker og ting når man har et fast tilholdssted. Enda viktigere er det selvsagt at vi har en Skogmester å forholde oss til som har den rette innstilling og forståelse for arbeidet vi utfører. Jørgen veileder og gir oss oppgaver av de underligste slag. Mange yrker og fag er vi borti, og det ser ut for at han mener vi behersker det meste. (Og det har han jo rett i!)

Noe av det kjekkeste vi vet er når Jørgen dukker opp for å se Dugnadsgjengen i arbeid. Det inspirerer.

-----------------------

Hankaen og Hankabilen

Så må vi nok en gang takke vår egen Hanka. Hva skulle vi gjort uten Hankaen og Hankabilen? De er like blide begge to, og møter pliktoppfyllende frem til hver eneste dugnad.

De er alltid i godlage og svikter oss aldri. Sammen er de vår største sponsor.

Baker Brun, må også takkes for gode boller og deilig bløtekake, ved flere anledninger.

 

Arild skal ha vår takk for at han rett som det er kommer med nye hanske til oss, og sager likeså. Og så fikk vi jo nye piler til vårt pilkastmesterskap !

Christian takker vi for hyggelig kontakt og støtte året gjennom, og for årsfesten han spanderte på oss.

Fløibanen og Trond Amland

Også i dette arbeidsåret har vi som i tidligere år, fått midler til alle de redskaper vi har hatt bruk for, fra Fløibanen. Vi føler oss privilegert som har en slik forbindelse å trekke på, når vårt behov for nytt utstyr oppstår. En tur innom kontoret til Trond, og deretter er det bare å gå til innkjøp.

Nylig har vi blant annet fått midler til flunkende nytt verneutstyr til våre tre nyutdannete motorsagførere. De gleder seg til å ta dette i bruk, og hele Dugnadsgjengen takker Fløibanen med Trond Amland i spissen, for sjenerøs imøtekommenhet.

Vi takker også for klippekortene vi har fått.

Hon heme

Vi må ikke glemme å takke våre bedre halvdeler, som ikke får være med på våre hyggelige dugnader. De misunner oss ganske sikkert like mye som de også unner oss fornøyelsen.

Som et lite plaster på såret fikk de være med oss på teateret i oktober. Det var kjekt å hilse på alle sammen, og kanskje kan vårt treff gjentas!

------------------------------------

Skogselskapets styre deler arbeidet sitt i diverse komiteer. En av disse er ”Dugnadskomiteen”. En fra styret sitter i denne, nemlig Tore. De tre andre er Hanka, Erik og Børre, som er leder.

------------------------------------

I dugnadsgjengen er vi nå 35 personer på papiret. En del har trappet ned i inneværende år.

Derfor vil vi ta inn noen nye etter hvert, for å holde tallet på aktive arbeidende på 33/35

personer.

Når nye kommer til, er kravene at disse må ha en alder på 67 år eller yngre, og de må i utgangspunktet kunne arbeide to dager i uken. Det vil si at dersom de er fast opptatt med andre gjøremål på en av våre to dager, vil de ikke uten videre kvalifisere.

Så takker vi hverandre for denne sesong

Den 12. i rekken. Vi ser tilbake på en fin sesong med mye godt utført arbeid.

Vi takker hverandre for godt kameratskap og mange gode og hyggelige stunder rundt omkring på Fløyen. I all slags vær. Vi takker for alle de hyggelige spisepauser med bål og med prat, kommentarer og latter. Vi takker for mye moro med ”alvorlige” konkurranser og store mesterskap.

Med håp om at vi alle må få beholde en gode helse,

gleder vi oss til å ta fatt på et nytt dugnadsår!

Her er navnene på de som har deltatt på dugnader i 2009:

Knut Axelsen - Odd Elvebakk - Hans-Jacob ”Hanka” Engeberg - Tor Fossen - Joar Fossland - Stig Hofstad - Axel Ingvaldsen - Erik Ingvaldsen - Terje Johannessen - Bjørn Kahrs - Svein Karstensen - Børre Liland - Robin Livsey - Hans Lund -

Hans Johan Meyer - Hans Nilsen - Ingolf Olsen - Gunnar Opheim - Rune Ottesen -

Leif Osa - Carl Gustav Skønberg - Arne Strøm - Bjørn Strømme - Karl ”Kalle” Svendsen Tore Tollefsen - Arild Tronstad - Oluf Vetås - Geo Wilson - Per Aglen - Harald Brundtland - Wilfred Brundtland - Geir Brudvik - Leiv Totland - Richard ”Rikken” Jentoft - Wollert Jordan.

I alt 35 personer.

-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Litt statistikk:

2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009
Ant. økter 19 27 36 75 62 59 60
Ant. pers. 25 30 32 32 35 34 35
Arb.timer 476 835 1.575 2.436 3.005 3.695 4.223

2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009.

Ant. økter 19 27 36 75 62 59

Været i 2009.

Ifølge vår dagbokførte statistikk har været i 2009 sett slik ut :

Pent stålende vær - - - - - 23 dager.

Oppholdsvær, skyet - - - - 14 dager

Regn i løpet av dagen - - - - 12 dager

Regn hele økten - - - - - - - - 8 dager

Snøvær, snø på bakken - - 3 dager

For Dugnadsgjengen i

BERGENS SKOG- OG TRÆPLANTNINGSSELSKAP

Børre Liland

 Bergens Skog- og Træplantningsselskap

Postadresse: Boks 116 Sandviken, 5812 Bergen

Telefon: 55 31 49 90

 Organisasjonsnr: 938 561 001

Utviklet i KeyPublisher, et Keyteq AS©2006 produkt