bergens skog- og træplantningsselskap

Årsraport 2010

Dugnadgjengens oppsummering av året 2010

 Dugnadssesongen 2009 ble avrundet med avslutningsfest på Løen den 19. november, med 34 fremmøtte rundt bordet. Bordsetet forløp i tradisjonelle former, med sang, taler, opplesning og hyggelig prat, samt et godt måltid mat og drikke, i Løens hyggelige og lune atmosfære. Også dette år hadde vi gleden av å ha med oss Selskapets styreleder Gunnar Alsaker, skogmester Jørgen, og Christian Rieber fra Smøråsgjengen.

Den tradisjonelle billedkavalkade over store og små hendelser fra sesongen sto selvsagt på programmet. Det er nå Erik som har avløst Børre som fotograf, og har stått for fotograferingen gjennom året.  Et flott tverrsnitt av mer eller mindre alt vi har foretatt oss i 2009, fikk vi nå i reprise, behagelig tilbakelent i Løens gode stoler.  Og for første gang ble det en digital visning, med en klar og skarp lysstyrke. Latter og kommentarer ledsaget visningen.

 

Onsdag 25. november startet den nye sesong. Sesongen 2010

Vår dugnadssesong slutter med årsfesten på Løen, og neste sesong, som det her skal berettes om, starter onsdagen i uken etter.

Og onsdag den 25. november var vi 17 mann på startstreken. Med imøtekommenhet fra Byfjellsforvalter Jan Robert Brandsdal, i forbindelse med et kommunalt transportoppdrag, hadde Jørgen avtalt å få benytte  helikopter til frakt av stimaterialer, underlagsplank, og utstyr fra Blåsesvingen og inn på stien mot Fjell-hytten.

Før lufttransporten måtte droppunktene i terrenget avmerkes godt synlig fra luften slik at helikopterpiloten kunne se hvor han skulle legge fra seg lastene.

Derfor dro 4 mann av gårde allerede fredag etter vår årsfest, for å ordne og forberede dette.

En av oppgavene på vår første dugnadsdag ble da å laste stimaterialene i sekker, etter at materialene var kjørt frem til Blåsesvingen. På samme måte ble grus lastet i sekker. Så var det flyværet som skulle avgjøre når lasten skulle fraktes.

 

Og flyvær det ble det mandagen etter, den 30. november. Fem mann ble utkalt til jobben og var på plass i Blåsesvingen i god tid før helikopteret. Solide stropper var på plass og da helikopteret kom var det kun å hekte på lasten. I totalt 7 hiv ble lastene lagt på plass på de på forhånd utpekte steder langs stien. Det hele var gjort på 15 – 20 minutter. Fantastisk effektivt, og en stor opplevelse å få være med på!

Materialene blir liggende i påvente av at kalenderen skal vise mai. Da startet vi på jobben med stien.

 

Desember 09

3 onsdager arbeidet vi i desember måned. Arbeid som ble utført i denne periode var blant annet, tømme de utplasserte sekker for stimaterialer, grusing i Søndre Kamvei, grøfting langs  veien, samt skogsrydding samme sted.

Vi startet også et noe større ryddearbeid i et område sør for Skomakerdiket, nedover mot BT-bu, og ut mot Søndre Kamvei. Dette var et arbeid som skulle pågå helt frem til slutten av april.

 

Den siste dugnadsdag før jul, (16/12) tok vi fri tidligere for å samles til en koselig førjulsavslutning på Løen. Gunnar var kommet som bakerbud fra sin bror Martin (Baker Brun) med all verdens julebakst og bagetter. Det gikk ned på høykant. Noen julesanger hørte selvsagt også med, før vi gikk hver til vårt for å ta jul.

 

Januar - kurrongmesterskap

Denne måned starter som alltid med intense fighter rundt 4 kurrongbord i Løekjelleren. Vårt kurrongmesterskap gikk av stabelen første uke ut i det nye år, med 26 deltakere fordelt på de to klasser, Fiasko og Elite. Mestre ble kåret i begge klasser, og Rune er årets Fiaskomester mens Knut er vår Elitemester. Som innehaver av denne tittel skal han derfor senere møte Smøråsmesteren til kamp om tittelen: ”Dugnadsmester i Kurrong av De Bergenske Fjelle”

 

Under lunsjen går praten livlig rundt langbordet, og snart når duften av Hankaens vafler forsamlingens fin-innstilte neser, blandet med Oddens kaffe- aromatiske dufter.

Godt hjulpet av to assistenter satte Hankaen ny rekord i vaffelsteking med 90 plater på to doble og ett enkelt jern. Han forkynte med høy røst at ”der er 3 plater på mann”. De fleste var tilfreds med den mengden. Kaffen var som vanlig i trygge hender hos Odd, som imidlertid gikk i surr med tallet, og således ikke kunne oppgi noen rekord i antall kanner.

 

Dagen etter arrangerte vi kurrongmesterskap for Smøråsgjengen, og da de hadde kåret sin mester var det klart for den store finale mellom de to mestre.  Tross iherdig innsats av vår Knut, så ble det også i år seier til Smøråsgjengens mann, Thor.

Derved kan Thor smykke seg med tittelen :

”Dugnadsmester i Kurrong av de Bergenske Fjelle”.

 

Første dugnadsdag i det nye år, den 20. januar

Riktignok hadde 5 mann tjuvstartet onsdagen før med arbeid i Løekjelleren. Tore, Erik og Odd malte kledningsbord til nybygget på Sagen. Senere var også Rikken og Bjørn K. med. Derved kunne disse ferdigmalte kledningsbord spikres opp mens der ennå var stillas på bygget. Mann ville derved spare en god del arbeid ved å slippe på et senere tidspunkt å reise et nytt stillas, for malingens skyld,. Dette smarte påfunn var det Jørgen som kom med, og han fikk altså fatt i disse frivillige malermestre til å ta jobben.

I tillegg til de 5, startet Ingolf og Kalle arbeidet med å snekre 4 stk. kurrongbord. Dette for at vi skal slippe å låne bord til vår årlige turnering. Ikke bare kurrongbord ble snekret. De klarte sannelig også å lage både ringer og køer!

Produksjon av noen større bord til nybygget, sto Axel for, i selskap med de ovennevnte snekkere. Nevnes bør, at selv om disse karer hadde innearbeid, så ville de helst ha vært ute på Fløyen, i snøen sammen med oss andre!

 

Nye dugnadskarer

På denne årets første dugnadsdag hadde vi gleden av å kunne hilse på to nye dugnadskarer, nemlig Steinar og Øystein. Et par måneder tidligere var også Helge kommet til oss.

En fin foryngelse og tilvekst til gjengen. Vi blir jo alle litt eldre, og noen har av den grunn måttet melde pass, og har levert tilbake sin uniform til bruk for nye og yngre krefter.

 

 

 

Det første store prosjekt

Det første arbeidsoppdraget var å fortsette skogsryddingsarbeidet i området sørvest for Skomakerdiket, langs stien mot BT-bu, (BT-stien) og ut mot Søndre Kamvei. Området består av til dels stor granskog, med partier av slanke stammer som står svært tett. Innimellom disse prøver hemlokken å trenge seg frem. Denne planten vil vi ikke ha inn i denne skogen, og en del av arbeidet var konsentrert om å fjerne hemlok, noen store, og svært mange små trær av arten.

Grensen mot øst for dette ryddeoppdraget lot vi gå langs stien, her kalt BT-stien, fra Skomakerdiket til BT-bu, All hemlok vest for denne stien ble forsøkt fjernet. 

Andre større og mellomstore trær i hele området ble kvistet opp i ca. 2 til 3 meters høyde,

og mindre trær ble fjernet. På grunn av områdets størrelse, ble der ganske mange stammer, og mye grener og kvist som måtte deponeres. Egnete steder ble funnet til dette formål, og i tillegg laget vi en del store bål, som raskt fortærte store mengder med grener og kvist.

Da det var 30-40 cm. snø i landskapet, hadde vi ingen betenkeligheter med å gjøre opp ild.

En av dagene hadde vi hele 5 bål rundt omkring der vi arbeidet. Hvert bål fikk sin ”Brannsjef” med assistent, og andre bar kvist og kvast til bålene. Etter 5 arbeidsdager, var vi kommet helt frem til BT-bu ved Søndre Kamvei.

 

Skogsområdet har nå fått en helt annen fremkommelighet enn tidligere. Skogen er blitt luftigere og det er triveligere å ferdes mellom store og små trær på myk gress og mosekledd skogbunn med blåbær og tyttebærlyng innimellom. Her er det å håpe at turgåere vil oppdage og bruke muligheten til å utforske, og både nyte og nytte dette fine naturområdet.

Arbeidet foregikk i en periode da bakken stort sett hele tiden var dekket med dyp snø. Dette gjorde det noe tungt å bevege seg etter hvert som vi rykket fremover i nytt terreng.

Temperaturen var som regel på minussiden, men med varme klær og godt fottøy samt gamasjer, var kulden ikke noe problem. I det tørre og fine været ble derimot disse dager meget trivelige med koselige lunsjer rundt bålet, med hyggelige kommentarer fra de mange forbipasserende turgåere.

Både brannvesenet og bergenspressen ble varslet om vår bålbrenning, da røyken til tider var synlig fra sentrum.

 En dag måtte vi melde pass, da snødybden ble for dyp og tung til at vi klarte å ta oss frem. Vi avsluttet derfor arbeidet denne dag etter lunsj.

En onsdag i februar måtte Fløibanen også gi opp. Den kom verken opp eller ned på grunn av all snøen som hadde lagt seg på linjen.

 

Fra Søndre Kamvei ved BT-bu, snudde vi nå nordover, og fortsatte ryddingen i en sone på ca. 40-50 meter på veiens østside helt frem til krysset Søndre Kamvei / Kamveien. Som regel hadde vi to av våre sertifiserte motorsagkjørere, Stig og Hanka, i sving på hver økt, noe som gjorde at fremrykkingen gikk raskt og greit.

 

Orientalsk gran

I terrenget ovenfor krysset Søndre Kamvei – Kamveien, står der noen store, vakre orientalske grantrær. De kjennetegnes ved sine spesielle nåler som er flotte å se på, og som er ganske små i forhold til nålene på vanlig norsk gran.

Men i tidens løp hadde den omkringliggende skog vokst og nesten skjult de orientalske granene, som derfor kom lite til sin rett.

 

Axel hadde lenge hatt lyst til å gjøre noe med dette, og i midten av april fikk han anledning til å starte arbeidet. Med Axel og Kalle med motorsag og to mann i tillegg til rydding, ble det gjort vei i vellingen.  Men arbeidet var tungt i det noe bratte terrenget, og la  beslag på endel økter fremover våren.

De store stammer som ble felt i dette området, av norsk- og sitka gran, ble siden dradd ned til veien av Skogselskapets ansatte (Yngve og Ola) og kjørt frem til Sagen. Noe senere på året foretok vi en bedre rydding av området. Tilføyes bør også, at en av de orientalske granene står helt ned mot veien.  Den oppmerksomme turgåer vil kunne både se og ta på disse spesielle nåler, av denne annerledes type gran.

 

Arbeid på Sagen

Det er greit at vi alltid, når det passer slik, har arbeid vi kan gjøre i området på og rundt Sagen.

En del jobber i forbindelse med oppussing av Selskapets eiendom i Fjellveien 34 ble utført.  Både malerarbeid og elektriker arbeid samt montasje av panelovner. Likeledes måtte den gamle kamin i stuen skiftes ut med en moderne vedovn. Denne installasjonen ble utført ved hjelp av kraftige karer. Muring i pipeløpet, snekkerarbeid på kjøkkenet samt listing ble også utført i Fjellveien nr. 34.

Utenfor Fjellveien 36, skogmesterboligen, var der blitt felt en del store trær av Yngve og Selskapets ansatte. Ryddingen overlot de til Dugnadsgjengen, som fikk bort det meste.

 

Andre oppgaver var å beise en del infotavler som Selskapet hadde produsert på oppdrag fra Grønn etat.

 

Etter det kraftige snøfallet, ble et par mann sendt på Fløyen med spader på nakken. Jørgen var redd for at overbygget over inngangspartiet til den gamle løe på Fløyen skulle bryte sammen på grunn av snømengden. De fikk en fin og strabasiøs tur, før de kunne melde at oppdraget var utført.

 

 

Mars

I henhold til offentlige bestemmelser, skal nybygg ha en enkel adkomst for rullestolbrukere. Dette gjelder også for Skogselskapets nybygg. Fra veien på nybyggets oppside skal det derfor lages en gangvei, lett hellende, ned mot inngangen til nybyggets annen etasjes. Deler av denne vei var grovplanert og skulle nå rettes opp og få en noe bedre overflate.  Grus og stein ble ved hjelp av Sigurds traktor og løfteredskaper plassert i skråningen mellom vei og gangvei. Derfra skrapte vi massene ned i gangveien slik at den nå er klar for det endelige topplaget.

En større oppgave gjenstår imidlertid. Veien er foreløpig ikke tilknyttet kjøreveien på oppsiden, og på ett eller annet tidspunkt må også dette arbeid utføres. Først da vil rullestolbrukere få grei adkomst til nybygget.

 

April

Den 7. april var datoen for pakking av Selskapets årsmeldinger for utsendelse til våre ca. 2.200 medlemmer. Til denne jobb er alltid fremmøte stort, for arbeidet er en grei avveksling fra det vi vanligvis gjør.

Innen klokken 12.00, og vår vante lunsjtid er inne, er pakkejobben gjort og bordet ryddes for en velfortjent bespisning.

Deretter ble Hankabilen lastet med 2.200 konvolutter og med Hanka bak rattet og Knut som sidemann, kjørte Hankabilen avgårde til Posten.

 

 

 

Fuglekasser.

I starten av april er det tid for å rense alle våre fuglekasser som er plassert rundt omkring på Torrfjellet og i terrenget rundt Revurtjern. Hele 38 kasser i alt. Nå har det ikke alltid vært like lett å finne alle kassene, og dette ville vi gjøre noe med i år. Vår O ekspert Bjørn S. fikk oppgaven med å registrere plasseringen av kassene og tegne dem inn på et oversiktlig  og lett forståelig kart.

Han allierte seg med Tore, som fikk tatt i bruk sitt GPS instrument. Derved har kassene nå fått sin posisjon med grader og tall, slik at det ikke skal være noen tvil om hvor i terrenget de befinner seg! I tillegg til dette, er kassene nummererte. Vi gleder oss til neste års runde med både kart og GPS.

 

Snekring av kurrongbord.

Mens fuglekasserenserne gjorde sin jobb på Fløyen, var de to kurrongbord-produserende karer fortsatt i sving med sitt snekkerarbeid. Bordene var en enkel oppgave ifølge våre snekkere. Ringene ikke fullt så enkle, mens køene ble litt vridne å produsere i en ikke helt god dreiebenk.

Resultatet ble imidlertid ypperlig, og vi kan alle se frem mot det kommende kurrongmesterskap med spill på våre egenproduserte spillebrett! Dette bør gi oss en åpenbar hjemmebanefordel i finalekampen mot Smøråsgjengen.

Arbeidet med bordene strakk seg over to - tre måneder. Den noe lange produksjonstid skyldes at også våre snekkere ville være med å arbeide ute i naturen sammen med gjengen på fine dager når solen skinte. Snekringen ble derfor fortrinnsvis bedrevet på dager med dårlig vær.

 

Tre mann var på denne tid igjen i sving med å forhåndsbeise flere kledningsbord til nybygget på Sagen. Dette arbeid strakk seg over tre-fire dugnadsdager.

 

 

Ryddedag på Fløyen

Midt i april hadde vi en ”ryddedag”. Den besto av rydding av de steder hvor vi tidligere i vinter hadde brent bål. Vi ville fjerne sporene av bålbrenningen, for ikke å gi andre ”alibi” for å gjøre opp ild samme sted, på sommerstid.

I samme området saget vi ned stubber som sto igjen fra vårt arbeid i vinter, da snøen hadde hindret oss i å sage trærne helt ned til roten.

Etter lunsj tok vi alle en rassia etter boss over store deler av Fløyen. I tillegg til boss, fant vi en stor mengde med tomflasker, som Arild senere pantet. Pantepengene tilførte Dugnadgjengen kr. 348.-.

(Vi hadde medlidenhet med dem som sto bak Arild i pantekøen!)

 

Boss

E`n mann må nevnes spesielt når det gjelder å spore opp, og bli kvitt boss som etterlates i veiene opp til Fløyen, og på Fløyen langs veier, stier, sletter og ved rasteplasser.

Rikken har også i år gjort en enestående innsats her. Trofast møter han til dugnad, og starter sin intense jakt på folks etterlatenskaper. Innenfor området Skansemyren, Knatten, Brushytten, Åsebu, finkjemmer han terrenget, og plukker bosset med sitt spesialredskap, den ene plastpose full etter den andre. Når vi møtes på Skansemyren om morgenen, har han allerede planen klar for den rute han vil velge. Vi er sikker på at han har mange venner rundt om på Fløyen, som lovpriser hans arbeid for et rent og trivelig miljø. Og så liker han jo å prate, og det får han rikelig anledning til å praktisere på sine rydderunder. Men når klokken er 12.00 og det er lunsj, er Rikken på plass i vår midte, for den praten vil han heller ikke gå glipp av!

Så, enten mann driver med skogsrydding, eller bossplukking, - arbeidsledig blir man ikke på Fløyen!

 

 

 

Nytt prosjekt: sti under Fløyvarden

Den 28. april startet vi på oppgraderingen av denne gamle og glemte sti. For svært mange en helt ukjent sti i et ukjent terreng.

Stien starter i bunnen av tretrappen som fører opp mot Fløyvarden. Her er det et lite platå hvor barnehager iblant slår leir og reiser sin lavo. Stien går i en skråning like under brinken hvorpå Fløyvarden står, og heller stort sett  nedover og nordover. Først en svak helling og senere noe brattere, uten at det byr på problemer å ta seg ned der den tilslutt ender, nær det fine utsiktsplatået nord for løen på Fløyen.

Ryddingen avdekket et flott og spennende terreng som gav mange utsiktspunkter, og mange fristende lunsjplasser. Vi ryddet et bredt felt på begge sider av stien, og arbeidet tok fem arbeidsdager før vi kunne si oss ferdig i området.

I bunnen av området, noe nærmere løen på Fløyen, laget vi en klopp som lettere vil lede turgåere på rett vei innover i terrenget.

 

Mai

Stien mot Fjell-hytten. Helikoptertransport

Den 20. mai var dagen da vi igjen skulle få helikoptertransport med kloppmaterialer , grus og pukk levert langs stien fra Hardangerskaret til Fjell-hytten.

8 -10 karer av gjengen hadde tatt med seg gule vester for at helikopterpiloten bedre skulle se der vi hadde plassert oss for å markere droppunktene. Dette fungerte perfekt, og førte til at vi fikk vår leveranse nøyaktig der vi ønsket. I etterkant kunne Jørgen fortelle at helikopterpiloten hadde rost oss, - aldri før hadde han hatt så tydelige droppmarkeringer ute i terrenget.

Så var tiden inne for å ta fatt på et av våre store arbeider. Nemlig fullføringen av stien fra Hardangerskaret og inn til Fjell-hytten.

En forutsetning for at vi kunne påta oss dette arbeidet, var nettopp at fikk hjelp til å transportere materialene. Det ville bli en alt for tung og lang transportvei å bære materialene innover.

En rekke klopper skulle lages på stien, en del steder skulle stien gruslegges, gjerne med heller i grusen. Langs hele strekningen skulle trær og busker kvistes og fjernes. Vi arbeidet i tre og iblant fire lag med kloppbyggere a to til tre mann i hvert lag. Andre bar frem grus og materialer, og atter andre jobbet med kvisting og rydding.

Fremmøtet var helt på topp slik at vi i tillegg til klopplagene også hadde godt med mannskap til de andre oppgavene. Og skogsrydding ble det mye av. Ikke bare langs stien, men også store åpninger mot vest ble ryddet, slik at skogen har fått et ”lettere” uttrykk med mye luft og himmel. Flotte og store stammer en frigjort for sine lavere og tunge grener, slik at trærne virkelig pynter i terrenget.

Selv om det var lagt ut depoter med grus og materialer, så ble det selvsagt en del bæring. Men det gikk med liv og lyst i det stort sett fine været. Kloppleggerne har fått skikkelig dreisen på arbeidet, som er både pent og solid utført.

På stien fra Fjell-hytten mot Blåmansveien gjorde vi også noen nødvendige forbedringer, siden vi likevel var i området. Det er tydelig å merke at også denne del av stien er blitt populær etter at den ble oppgradert i fjor. Vi fikk også et helikopterdropp ned på denne sti. Det er grus vi skal ha til fremtidig vedlikehold  av stien i dette området.

Vi hadde tilbud fra Fjellkammeratene om å benytte hytten som lunsjrom, men på grunn av det fine været i arbeidsperioden, benyttet vi hytten kun ved en anledning.

Så får vi håpe at nye brukere finner frem til stien og de muligheter den gir til en fin rundtur fra

Blåsesvingen via Fjell-hytten til Blåmansveien. En nå tør og fin trase.

 

Nevnes bør også at vi ryddet en parallell sti langs deler av hovedstien . Dette er en sti uten tilrettelegging med klopper eller andre “inngrep”. Kun enkel kvisting og beskjeden rydding ble utført, som et tilbud til dem som vil ferdes i en ”trollsti” hvor råtne trær, mosegrodde trær, veltete trær, ligger rundt om langs stien/tråkket. Her må en må gå langsomt og følge godt med for å finne den rette vei. Bruker en fantasi, og skjerper sansene, vil en se alle de fine fargene, og alt det krokete og rare som finnes i en ”urskog”.

 

 

Juni

Et viktig arbeid med kloppene som vi legger i terrenget over våte partier, er å feste “antiskli-lister”, for at folk skal kunne ferdes uten å gli når kloppene er glatte. Listene vi benytter har nå, etter utprøving, fått en dimensjonering som vi mener er den beste. En mann har den fulle oversikt over dette arbeid, og påser at vedlikehold tas etter hvert. Turlagspensjonistene er også ivrige til å gi tilbakemeldinger om både dette og annet. Og da rykker vår antisklilist spesialist straks ut. Oftest har dette vært en Geo-jobb, og han kan nå regnes som utlært i dette fag etter utallige meter med antiskli-jobbing. På samme måte har vi Hans L. som står i spissen for vårt generelle vedlikehold av kloppene, og sammen med ulike assistenter fikser og skifter ut deler av klopper der det måtte trenges.

Helt i starten av juni måned, da stiarbeidet var ferdig, hadde vi en økt hvor tiloversblevne kloppmaterialer og annet ble båret tilbake til Hardangerskaret. Vi hadde nemlig fått en del henvendelser om vi også kunne (og burde) gjøre noen forbedringer i Hardangeløypens  øvre og noe flate parti. Her var det alltid vått og vanskelig å ta seg frem uten å bli våt på føttene.

Således ble materialene, pluss litt påfyll av nye, benyttet til en lang klopp i dette området. I tillegg ble der også laget en steinsatt grøft parallelt med kloppen, slik at vann nå skal holde seg på god avstand fra denne. I den vasstrukne myren ble arbeidet her er ganske

tung affære, som våre aller sterkeste karer, med Erik i spissen, fikk å bryne seg på.

 

 

Da dette arbeid ikke krevde så mange mann, var vi også i sving på en del andre steder.

Et arbeidslag utførte et solid arbeid med å fornye broen, i starten på stien som fører fra Skomakerdikveien over Torrfjellet til Blåmansveien.

En del sviller på noen av kloppene innover på denne stien ble også skiftet.

  

Det siste som ble gjort før vi tok sommerferie var enda en økt med isolering på nybygget på Sagen. Tre – fire mann tok seg av dette, mens resten av gjengen jobbet med å legge utover en stor haug med tilkjørt flis på Fløysletten, samt å foreta en ekstra skogsryddeøkt i Eventyrskogen litt nord for løen på Fløyen.

 

Så er vi kommet frem til den 10. juni, og det er tid for vår sommeravslutning på Børres hytte.

 

Sommeravslutning i Kjipeviken

I noen hektiske morgentimer, samlet de oppnevnte sjåfører sine passasjerer rundt om i byen, for deretter å sette kursen mot Eikeland på Holsenøy og Kåken i Kjipeviken.

Her var det gjort klart for innrykk av 31 mann, med forventning og spenning, både fra arrangørs og de deltakendes side.

To mesterskapskonkurranser skulle alle gjennom. Den tradisjonelle pilkast konkurranse og den nye disiplin, miniatyrskyting på selvanviserskive.

Begge disse konkurranser er behørig referert i et tidligere skriv, så her nevner vi kun de to stolte vinnere. Erik gikk nok engang til topps i pilkast konkurransen til konkurrentenes fortvilelse, mens en av våre ferskeste dugnadskarer gikk av med seieren i skyting. Etter omskyting kunne nemlig Helge utropes til vår første mester i miniatyrskyting!

 

Nytt av året var tildeling av ”Bragdstjerner” til alle tidligere vinnere av en av våre konkurranser.

Alle som har vunnet en av våre konkurranser fra vi startet med mesterskap i 2002 og frem til dagens dyst, fikk nå utdelt sine stjerner under en formell seremoni.

Bragdstjernene, som henger meget høyt, er selvsagt også meget ettertraktet allerede. 

De er festet på høyre jakkelomme, og er således godt synlig, noe vinnerne selvsagt vet å setter pris på, og vi andre bare kan se på!

I denne forbindelse må selvsagt nevnes at Kalle er vår mestvinnende, med hele 3 stjerner på brystet!

 

I Paraplyen foregikk bespisning mellom sang og andre innslag, og da kaffen og kakene kom frem, var været så fint at vi kunne ta måltidet utendørs.

 

I sin tale ved avslutningen fikk Knut på vegne av gjestene på elegant vis takket vertskapet for nok et vellykket arrangement.

 

En hyggelig tur med hyggelige kamerater var over i 5 tiden, og så var det sommerferie for oss alle i gjengen.

 

Tur til Austevoll

I noen år har vi nå fått i stand en dagstur til et attraktivt reisemål i byens nærhet. Påmeldingen har alltid vært stor, med godt over 30 deltakere hvert år. Så også dette år da 31 mann hadde anledning til å være med til Austevoll den 24. august.

Turen gikk med Bybane til Nesttun, rutebuss til Krokeide, og ferge til Hufthamar. På Hufthamar ventet vår guide Hallvard Møkster på oss med sin turbuss. Og så bar det i vei på nesten alle kjørbare veier i dette driftige øysamfunnet, og turen ble krydret med historier av en opplagt, kunnskapsrik og morsom guide.  Noen stopp her og der, før vi kom til Bekkjarvik hvor lunsjen fant sted, med etterfølgende museumsbesøk som vår guide med sine lokale kunnskaper gjorde meget interessant.

En fin dag med greit turvær var over, og dannet innledningen til høstens dugnadssesong.

 

Høstsesongen starter

Våkendalen  -  ”Vokterhaugen”

Allerede dagen etter vår Austevolltur, var 23 mann på plass kl. 10.00, men ikke på Skansemyren som vanlig. For første gang skulle vi tilbringe noen økter i Våkendalen.

Jørgen hadde sett seg ut en haug på Kobbeltveitsiden av dalen, ca. 5-600m oppover forbi steinbruddet.

Haugen hadde stort potensial, ifølge Jørgen, noe det skulle vise seg at han hadde fullstendig rett i!

En gammel “vei”, som gikk over i trapper, førte opp til haugens høyeste punkt. Dette var stedet der damvokterboligen sto til 1981, da boligen ble revet. Her bodde altså damvokteren med familie for blant annet å passe på vannstanden i Svartediket.

Haugen var noe overgrodd, og vi gikk til arbeidet med liv og lyst for å igjen få tilbake landskapet omtrent slik det engang hadde vært. Utsikt til Svartediket måtte det også selvsagt bli, og nå er både vannet og dalen nedover mot Bjørndalen, og videre sørover gjort synlig fra haugen. Vi er sikker på at dette vil glede de mange som finner frem opp til haugen, og ikke minst vil det nok glede Dag Sletten. Haugen måtte selvsagt få både et navn og et skilt ved veien for å pirre turfolks nyskjerrighet.

Etter en navneutvekslingsdebatt i Dugnadsgjengen med etterfølgende råd og godkjenning av Dag Sletten, ble navnet ”Vokterhaugen” enstemmig vedtatt. Og 14 dager deretter hadde Jørgen allerede skiltet på plass ved veien.

Arbeidet på Vokterhaugen tok to dager, og vi kunne trekke oss tilbake til Fløyen området.

Men vi må konstatere at i denne dalen finnes det arbeidsoppgaver for mange fremtidige økter.

 

”O – broen” opp til ”Pytten” (- og “Ufo – plassen”)

Etter et intenst ønske fra Axel, antagelig i dette henseende som talsmann for Vikings o-løpere,

marsjerte vi alle med stor forventning frem til den såkalte ”O-broen”. Veien frem er retning nordover fra løen på Fløyen, forbi det flotte utsiktspunktet, og noe nedover retning Skredderdalen. Der ligger “broen” som ble bygget i år 2000 i forbindelse med Nordisk O-mesterskap som da fant sted på Fløyen. Broen ender imidlertid ut i løse luften. Nesten.

Det skulle vise seg at terrenget fra ”løse luften” og videre oppover egnet seg best for fjellklatrere, og eventuelt veteran o-løpere.

Vi strevde oss oppover alle sammen, og fikk da gjort en del utbedringer her og der. Fra broen og helt opp til Pytten. Senere ble traseen merket, for sikkerhets skyld!

Ved Pytten pustet vi ut og tok vår lunsj, før vi erklærte jobben for gjort og tok dagens andre økt under høyspentmastene nedenfor Skomakerdiket.

 

September

Området nedenfor veien fra Skomakerdiket, og noen 100m sydover, var et område som etter hvert var blitt sterkt overgrodd. Skogselskapet hadde tidligere plantet en del gran under høyspentlinjen, for å benytte dem til juletrær i årene fremover. De trær som fortsatt kunne benyttes som juletrær, lot vi stå, mens store deler av de øvrige vekster ble fjernet. Også en del til dels store Lønn. Vi arbeidet i dette området 3-4 dager, og området preges nå av en fin bjerkeskog av forskjellig størrelse, med noe gran inne imellom. (Juletrær!)

Som kjent har Skomakerdiket et elveutløp ved demningen. Denne elven har vært godt gjemt inne mellom busker og kratt, og i den lille fossen rett bak buen hvor kajakkene er oppbevart, var elveløpet fylt av gammelt tømmer og annet skrot. Det ble en stor og tung jobb å fjerne tømmeret, og å deponere dette på et bedre sted enn ute i elven. Det tok vår “avdeling for tunge tak” seg av og gav fossen tilbake sitt flotte og brusende fall.

Der elven fortsatte under fossen, renset vi bredden på begge sider, i første omgang, 60 – 70m nedover.

Imidlertid skulle det vise seg at elven faktisk ble ganske flott, der den løper nedover lett synlig fra demningen, så sjansen for at vi fortsetter arbeidet langs elven er så absolutt tilstede. Dersom vi samtidig tilrettelegger litt langs bredden, er det mulig at dette kan bli en attraksjon.

Kanskje med en bro her og der, fra bredd til bredd.

 

 

 

Andre jobber inne mellom

Infotavler

Mens ovenstående arbeid pågikk, hadde vi 2 mann i arbeid med å renovere de buede  infotavler som er plassert 100m fra Fløirestauranten. Gamle plakater ble fjernet og erstattet med nye. Tavlen vasket, området kostet og ryddet.

 

Skomakerdiket

Vi hadde også to mann som etter oppdrag fra Jørgen, tok en rydderunde rundt Skomakerdiket.

Utstyrt med river fjernet de en stor mengde flytende siv langs land samt stokker og trær som fløt i vannet. Mengden av dette var så stor at trillebår måtte rekvireres.

Nå vet vi alle at dette en Kommunens Grønn etat sin jobb, men hva gjør vi ikke for våre venner i den etaten!

 

Flere lister

Vår ekspert i listefaget  hadde oppdrag med å montere antiskli-lister på en lang klopp på nordøstsiden av Skomakerdiket. 100 lister gikk med ifølge vår antiskli-ekspert.

 

Løypemerking

Så var det to mann som fikk oppdraget med å merke to stier. Først stien fra ”o-broen” til Pytten. Deretter den “nye” stien fra Blåmansveien og ned ”Byveien” til Kobbeltvedt.

 

Barnehagehjelp

Av barnehagen “Radiostasjonen” ble vi spurt om vi kunne felle noen trær som sto like ved barnehagen. De skulle bruke trærne til å bygge en “båt”.

Vår onkel Hanka, utstyrt med motorsag tok utfordringen på sparket. Til glede for alle ungene som nå er i full gang med å bygge seg en barnehagebåt. (spesialbåt for tørre omgivelser)

Barnehagen har fått beskjed om at onkel Hanka med glede tar nok en økt, om nødvendig.

 

Purrebrev

Innendørs arbeid ble det for to mann, som pakket og klargjorde purrebrev for manglende innbetaling av årets medlemskontingent til Skogselskapet.

 296 av Selskapets medlemmer fikk vår påminnelse!

 

Snekkerarbeid i nybygget

I en lengre periode hadde vi fra 2 til 6 mann i arbeid inne i nybygget. De drev med paneling av tak samt av langveggen i gangen. Spesielt panelet som benyttes i gangen er særdeles flott og helt spesielt. Det er skåret på Fløyen, deretter høvlet, men monteres som ukantet panel og tar seg nydelig ut.

Jobben med å montere dette hadde Ingolf fått ansvaret for, grunnet erfaring fra sin tid i bygningsbransjen. Selvsagt hadde han håndplukket sine hjelpemannskaper og i fellesskap med Robin, Tor, Kalle, Hans Johan og Arne, gjorde de et ordentlig og flott arbeid.

 

Litt veiarbeid

I ny og ne blir vi innkalt til veiarbeid. Spesielt når Jørgen har fått fatt i grus. Og grus er det mange av veiene som skriker etter.

Søndre Kamvei var en av veiene som ble prioritert etter vårt sterke ønske. Grusen ble fraktet på traktortilhenger  til toppen av veien, og derfra i traktorskuffe enda et stykke nedover. Deretter overtok vi med trillebår det siste stykket. Vi klarte å legge et fint grusdekke omtrent ned til der veien er asfaltert.

 

En annen gang var det Fløysvingenes midtre parti som fikk sitt vedlikehold. To svinger samt to rette strekninger ble nygruset.

Til dette oppdraget benyttet vi for første gang et motorisert kjøretøy som går på belter. Det er innkjøpt til bruk for både dugnadsgjengen på Smøråsen og oss. (Finansiert av G C Rieber Fondene og Fløibanen)  Kjøredoningen er meget godt egnet spesielt på de smale veiene Fløysvingene og Tippetue.

 

Vi har plukket ut to av våre som skal være faste kjørere av doningen. Det er Øystein

(1. kjører) og Knut (2. kjører) Disse skal også sørge for rengjøring etter bruk, og rapportere om eventuelt påkrevet teknisk vedlikehold.

Tore ble imidlertid den første som fikk prøve redskapet da begge de forannevnte var bortreist på dagen. Tore, (3.kjører) mestret oppgaven med glans, og fikk distribuert grusen både oppover og nedover Fløysvingene i sterk konkurranse med to svettende trillebårkjørere.

 

Uken etter var der nok et billass med grus på plass, og så var det ”på an” igjen med trillebårer og motorisert beltevogn. Også denne gang i Fløysvingene. Nå i dens nederste del, helt ned til krysset med Hestebergveien.

Etter arbeidet som nå er utført, må vi kunne erklære at Fløysvingene er i en meget god forfatning, både for spaserende, og for alle slags rullende “kjøretøy”.

 

Rydding av store trær nederst i Fløisvingene

De dagene da vi jobbet med grusing i Fløysvingene, var Axel i sving med å felle en god del store trær i et felt nederst i svingene. Dette er trær som siden fraktes til Sagen for materialproduksjon. Ryddingen av dette felt har åpnet en “ny” utsikt mot byen.

 

“Ny” sti fra Skomakerdiket

Den 9. september startet vi ryddingen av den gamle stien som starter ved elveutløpet fra Skomakerdiket, og går oppover i lien til et myrlendt lite platå der den møter stien fra IOGT hytten, (ligger på et platå litt over Søndre Kamvei) og går videre bratt oppover til Fjell-hytten.

Denne dag arbeidet vi oss ca. 100m oppover før vi tok lunsj. I det flotte været bestemte vi oss for å la sti være sti, og ta andre økt som en tur opp til den nye og nymerkete sti fra Blåmansveien og ned til Kobbeltvedt. 21 mann la i vei. Der stien tar av fra veien videre opp til Tindevann, gjorde vi holdt. Erik orienterte omkring området her, som for øvrig heter Rysseskaret. Så tok vi oss et stykke inn på stien frem til et av de flotteste og mektigste utsiktspunkter på denne del av Byfjellene. Kanskje det kan kalles ”Ryssestupet”?

Området her var det de færreste av oss som hadde besøkt, og det frister nok til en ny tur.

 

En del av de følgende arbeidsdager ble benyttet på denne ”ny” - stien, før vi var kommet til toppen. En flott og for det meste tørr og lettgått sti oppover til skoggrensen. Her overtar den tidligere nevnte sti fra IOGT hytten, veien videre opp og frem til Fjell-hytten.

100meter før dette stikryss laget vi en ny sti, som svingte 180 grader mot nord, for deretter å følge høydedraget helt nord til fundamentene etter den gamle hoppbakke, Granbakken. Terrenget var stedvis nesten ufremkommelig grunnet store mengder med furu som lå på kryss og tvers i terrenget. Mye nedfall og råttent trevirke innimellom friskere trær stengte fremkommeligheten.

Med 4 motorsager i bruk, og resten av mannskapene i gang med lemping på tømmer, arbeidet vi oss sakte men sikkert frem til hopp fundamentene. Disse består av 6 solide ca.1meter høye betongsøyler plassert på en flate på ca. 5 X 5 meter.

Om dette området og disse søyler eventuelt kan nyttes til noe spesielt, er det i skrivende stund ikke tatt stilling til. Sikkert er imidlertid at med litt mer tilrettelegging i området, har det potensiale til å kunne bli et yndet turmål.

I bunnen av hoppbakken var der på vestsiden av denne, en tidligere slalåmbakke. Slalåmbakkens nedre del vil egne seg svært godt til aking på gode vintre. Her startet vi derfor en rydding av alt som ville være til hinder for de fremtidige akere. Trærne på begge sider fikk løftet sine grener slik at området er blitt lyst og luftig. Fjernet ble også alle de ca. 20m høye graner som sto mellom slalåmbakken og hoppbakkens unnarenn. Her var det godt å ha Axel med på laget.

Området på motsatt side av hopp og slalåmbakkene ble også ryddet og gjort til et godt egnet ake og ski område. Arbeidet i bunnen av Granbakken strakk seg over flere måneder, med en del avbrekk på andre oppdrag.

 

Skilting

Mens hovedstyrken holdt på med det som er beskrevet ovenfor, ble 4 mann sendt ut på oppdrag. For oppsetting av nye skilt er også en viktig oppgave som skal utføres.

I oktober ble følgende skilt satt opp, alle festet til kraftige, impregnerte stolper, drevet ned i bakken:

 

Ved Blåsesvingen, nytt skilt: “Fjell-hytten”. Produsert i tre, og erstatter det tidligere metallskiltet.

 

Ved Blåmansveien, sør for Brushytten, nytt skilt: “Fjell-hytten”.

 

Ved turveinn/skiveine mot Tindevann, ved “Rysseskaret”, nytt skilt: “Kobbeltvedt”.

 

I Våkendalen på veiens vestside, ved inngangen til den nye traktorveien: “Blåmansveien”.

 

Og ved traktorveiens endepunkt, der stien starter: Et lite skilt med PIL pekende mot stiens begynnelse. (Stien ender i “Rysseskaret” nær Blåmansveien)

 

I Våkendalen, på Kobbeltvedtsiden: Skilt pekende opp mot haugen der den tidligere vokterboligen sto: “Vokterhaugen”.

 

Ved Fjell-hytten: 2 nye skilt, ett pekende mot Blåmanen: “Blåmansveien”, og ett skilt pekende mot Blåsesvingen: “Fløyen”. (skiltene er plassert på samme påle)

 

Reparasjon

Tretrappen som fører opp til Fløyvarden hadde fått hard medfart, og trengte en reparasjon.

Økt bruk gir stor slitasje, og vi sendte to snekkerkyndige i vei for å bese skadens omfang, og deretter foreta den nødvendige utbedring. Rekkverket på begge sider måtte skiftes i likhet med noen av trappens stendere. Materialer ble skåret på Sagen, og etter to økter er trappen nå i tipp topp stand.

 

Utbedring av sti mellom Halfdan Griegsvei og Revurtjernet

Denne sti hadde vi for en del år siden oppgradert med blant annet 3 klopper. Her, som andre steder, hvor forholdene legges bedre til rette for tørr ferdsel, øker trafikken betraktelig.

3 nye klopper ble anlagt på utsatte steder. Som vanlig er når slikt arbeid foregår, ble de som ikke var engasjert i kloppbyggingen, satt i sving med rydding i den nærliggende skog.

 

Det første snøfall. Primo oktober

Det første snøfall over Bergen fant sted den 21. oktober. Snøfallet falt sammen med at Fløibanen hadde vedlikeholdsarbeid og stopp i all kjøring, og vi benyttet anledningen til å ta en arbeidsøkt ved Sagen. Her gikk det i utkjøring av aur (grus) på veien fra Sagen ned til Fjellveien. (Fosswinckels alle`)  Videre, snekkerarbeid i nybygget, reparasjon av en del utstyr som spader, grafser etc. og rydding i vår redskapsbod.

Dessuten ryddet en liten gjeng nederst i Fløysvingene, etter tidligere hogst. 

 

Selv om det fortsatt var massevis av løv igjen på trærne, benyttet vi flere økter på denne tid  til  grøfterens i både Fløysvingene og i Tippetue. Likeledes langs veien fra Skansemyren stasjon og nedover forbi Sagen. I samme forbindelse ryddet vi i området ved “parkeringsplassen” ved Skansemyren stasjon. I trekanten mellom “parkeringsplassen” og veien ned til Sagen fjernet vi kratt og busker.

 

November

Mye regn denne høsten hadde gjort at det ble nødvendig å foreta vedlikehold/reparasjon på stien fra Blåmansveien over mot Fjell-hytten.

5 mann la i vei med tungt redskap for å utbedre skadene før vinteren for alvor satte inn. En økt ble til to, for dagen etter måtte de samme tilbake for å fortsette arbeidet på stien. Tidligere hadde vi hatt et helikopterslipp med grus, plassert i et deponi på stien. All grusen gikk med, lagt på duk på utsatte steder.

 

De tre siste økter før vår årsfest, foregikk ved Granbakken / Skomakerdiket. Her satte vi alle krefter inn på å få ferdig en stor og ordentlig akebakke før snøen kom. Området vi tidligere hadde ryddet ble betraktelig utvidet og store trær felt. Ola og Yngve fra Selskapets ansatte, var med, og grener og mindre trær ble foret inn i flisemaskinen så spon-spruten sto høyt til værs.  Sponen benyttet vi til utjevning av terrenget som stedvis var noe humpet.

Da vi siste dag snudde oss og så oss tilbake, kunne vi med tilfredshet si oss fornøyet med arbeidet og gratulere byens barn og unge med ny og flott akebakke.

 

Gunnar O.

Når Gunnaren ikke er sammen med oss andre i gjengen, arbeider han med mer spesielle oppgaver. Han har fått et prosjekt av Jørgen som passer hans litt umedgjørlige fot. (føtter)  Aller helst ville han vært sammen med oss andre over stokk og stein på Fløyen. Med der setter altså hans undersåtter en grense. Gunnars prosjekt pågår for tiden i Munkebotten. Fra øverste sving, jobber han seg nedover og gjør landskapet lysere og triveligere. Spesielt øverst i dalen har han åpnet opp igjen for utsynet over fjorden og Askøybroen. Lengre nede er det verre å gjenopprette utsikten, men triveligere blir det i alle fall for de mange spaserende langs veien, som hefter Gunnaren i sitt arbeid. Men det setter han jo også pris på. Selvsagt.

 

Medlemslistene

Så er det Hanne, som jobber med Selskapets medlemsregister. Og det er ikke noen liten jobb. Det blir mange ensomme timer på loftet i våningshuset på Sagen hvor datamaskinen er plassert. Innmeldinger – utmeldinger – og adresseendringer, samt utkjøringer av giroer, merkelapper etc., skal a jourføres i sine registre.

Hun klargjør alt som skal til av materiell for at Dugnadsgjengen i april skal kunne gjøre pakkejobben før utsendelsen av Årsmeldingen med giro etc.

Hanne har dreisen på det hele etter mange års erfaring. Nå ser hun frem til å flytte til nybygget med PC, skriver, lister, konvolutter og merkelapper. Flotte fasiliteter venter.

 

Avslutning

Ved slutten av en sesong er der alltid noen som fortjener en ekstra takk.

Som Dugnadsgjeng er vi heldige som har et fast tilholdssted som Sagen. Det er så mye lettere å organisere saker og ting når man har et fast tilholdssted. Enda viktigere er det selvsagt at vi har en Skogmester å forholde oss til som har den rette innstilling og forståelse for arbeidet vi utfører. Jørgen veileder og gir oss oppgaver av de underligste slag. Mange yrker og fag er vi borti, og det ser ut for at han mener vi behersker det meste. (Og det har han jo rett i!)

Noe av det kjekkeste vi vet er når Jørgen dukker opp for å se Dugnadsgjengen i arbeid på Fløyen. Det inspirerer.

Men vi er klar over at Jørgen har mye å gjøre. I tillegg til sine fra før av mange oppgaver, har han nå også i en lengre periode hatt nybygget og alt det har ført med seg av ekstraarbeid. Vi er flere som lurer på hvordan han får tiden til å strekke til, og håper at han også får tid til å passe på seg selv iblant! Vi vil så gjerne ha Jørgen lenge, veldig lenge!

 

Hankaen og Hankabilen

Så må vi nok en gang takke vår egen Hanka. Hva skulle vi gjort uten unikumet Hankaen og Hankabilen?  De er like blide begge to, og møter pliktoppfyllende frem til hver eneste dugnad.

Hankabilen brummende i sin kledelige blå frakk, og Hankaen i sin polstrede eksklusive langbukse med seler, og hjelm på snei.

De er alltid i godlage og svikter oss aldri.  Sammen utgjør de vår gode støttetropp.

 

Baker Brun, må også takkes for gode boller og deilig bløtekake, ved flere anledninger.

                                              

Arild skal ha vår takk for at han rett som det er kommer med nye hansker og stikksager. Ja, og til og med to motorsager har han skaffet oss. Han er også vår største flaskepanter. Det gir  klingende mynt i dugnadskassen. Alltid positiv, går han rundt å lurer på hva han nå skal skaffe til gjengen!

 

Christian takker vi for hyggelig kontakt og støtte året gjennom, og for årsfesten han spanderte på oss.

 

GC Rieber Fondene med Christian i spissen, takker vi for anskaffelsen av “Lynet”.

“Lynet”  ( en beltegående lastevogn) var til umåtelig stor nytte allerede på sin jomfrutur i Fløysvingene. Den durer frem og tilbake fullastet med grus og gjør størstedelen av tungarbeidet.

  

Fløibanen og Trond Amland

Også i dette arbeidsåret har vi som i tidligere år, fått midler fra Fløibanen til alle de redskaper som vi trenger i vårt arbeid. Vi føler oss privilegert som har en slik forbindelse å trekke på, når vårt behov for nytt utstyr oppstår. En tur innom kontoret til Trond, og deretter er det bare å gå til innkjøp. Hele Dugnadsgjengen takker Fløibanen med Trond Amland i spissen, for sjenerøs imøtekommenhet.

Vi takker også for klippekortene vi har fått.

 

Våre ektefeller, samboere og andre kjære

Sist men ikke minst, vil vi takke våre bedre halvdeler, som ikke får være med på våre hyggelige dugnader. De misunner oss sikkert like mye som de også unner oss fornøyelsen.

Som et lite plaster på såret fikk vi i februar gleden av å invitere dem alle med til Bellevue, hvor vår billedkavalkade fra sesongen 2009 ble vist. Det var kjekt å hilse på alle sammen, og vi arbeide med å få til noe lignende over nyttår. Da gleder vi oss alle til å treffe dem igjen!

 

                                   ……………………………………

 

Dugnadskomiteen

Skogselskapets styre deler arbeidet sitt i diverse komiteer. En av disse komiteer er ”Dugnadskomiteen”.  Tore, som er styremedlem i Skogselskapet, er styrets representant i “Dugnadskomiteen”.  De tre andre er Hanka, Erik og Børre som er leder.                          

 

                                   …………………………………….

 

Dugnadsgjengen

Totalt er vi i dugnadsgjengen nå 36 personer, hvorav noen er delvis aktive.

Et par har gitt seg i inneværende år. To nye er kommet til, slik at tallet fortsatt er 36.

Et gunstig tall, som vi av praktiske grunner ikke vil overstige. Derfor står 3 mann på venteliste for å komme inn i gjengen.

Fremmøte dette året har vært av det beste, selv om noen få av våre “aktive” ikke er å se så ofte.

Vi har hatt hele 25 dager hvor antallet har vært over 20 mann. 2 dager var vi 25 mann, og 2 dager hele 26 mann. Da blir vi utrolig effektive!

Håpet for neste sesong at vi får alle med på et fremmøte minst 1 dag i uken. Da er det fortsatt 6 dager ledig til støvsuging hjemme - hver uke!

 

Når nye kommer til, er kravene at disse må ha en alder på 67 år eller yngre, og de må i utgangspunktet kunne arbeide to dager i uken. Det vil si at dersom de er fast opptatt med andre gjøremål på en av våre to dager, vil de ikke uten videre kvalifisere.       

           

 

 

Så takker vi hverandre for denne sesong

Den 13. i rekken. Vi ser tilbake på en fin sesong med mye godt utført arbeid.

Vi takker hverandre for godt kameratskap og mange gode og hyggelige stunder rundt omkring på Fløyen. I all slags vær. Vi takker for alle de hyggelige spisepauser med prat, kommentarer og latter. Vi takker for mye moro med ”alvorlige” konkurranser og store mesterskap. 

 

Med håp om at vi alle må få beholde en god helse,

 gleder vi oss til å ta fatt på et nytt dugnadsår!

 

 

 

 

 

Her er navnene på de som har deltatt på dugnader i 2010:

 

Knut Axelsen  -  Odd Elvebakk  -  Hans-Jacob ”Hanka” Engeberg  -  Tor Fossen  -  Joar Fossland  -  Stig Hofstad  -  Axel Ingvaldsen  -  Erik Ingvaldsen  -  Terje Johannessen  -  Bjørn  Kahrs  -  Svein Karstensen  -  Børre Liland  -  Robin Livsey  -  Hans Lund  - 

Hans Johan Meyer  -  Hans Nilsen  -  Ingolf Olsen  -  Gunnar Opheim  -  Rune Ottesen  - 

Leif Osa  -  Carl Gustav Skønberg  -  Arne Strøm  -  Bjørn Strømme  -  Karl ”Kalle” Svendsen  Tore Tollefsen  -  Arild Tronstad  -  Oluf Vetås  -  Geo Wilson  -  Per Aglen  -  Harald Brundtland  -  Wilfred Brundtland  -  Richard ”Rikken” Jentoft  -  Wollert Jordan – Helge Rasmussen – Øystein Villanger – Steinar Karlsson.

I alt 36 personer.

 

 

Litt statistikk:

 

Boss plukket i plastposer

Ifølge dagbokført statistikk, 59 poser. Mer eller mindre fulle.

 

Været i 2010        

Ifølge vår dagbokførte statistikk har været i 2009 og 2010 sett slik ut:

 

                                               2009              2010

 

  • ·        Pent stålende vær                  23 dager       13
  • ·        Oppholdsvær, skyet              14 dager       10
  • ·        Regn i løpet av dagen            12 dager         8
  • ·        Regn hele økte                         8 dager         9
  • ·        Snøvær, snø på bakken           3 dager        9
  • ·        Kaldt, pent vær                                            6
  • ·        Ufyselig                                                         5

 

Antall dugnadsøkter  -  Antall dugnadsmenn  -  Antall arbeidstimer

 

                      2003    2004   2005    2006    2007    2008    2009     2010

Økter            19       27       36        75        62         59       60          60

 

Ant. pers.      25      30        32        32        35        34        36         36

                      

Timer         476     835   1.575    2.436    3.005    3.695   4.223   4661

 

 

For Dugnadsgjengen

 

BERGENS SKOG- OG TRÆPLANTNINGSSELSKAP

 

Børre Liland

 Bergens Skog- og Træplantningsselskap

Postadresse: Boks 116 Sandviken, 5812 Bergen

Telefon: 55 31 49 90

 Organisasjonsnr: 938 561 001

Utviklet i KeyPublisher, et Keyteq AS©2006 produkt